Rogaland Teater legger vekt på å gi programmene individuell utforming. Programmene er også blitt et samleobjekt for mange. Her er programmet til inklusive kreditteringslisten.

ENQUETE

Sverger (fortsatt) til papir

«Teater er en taktil kunstart og derfor favner vi om å ha fysiske programmer som publikum kan ha i hendene og lese når de er i teatret», sier teatersjef Glenn André Kaada på Rogaland teater. Han er én av flere teatersjefer som har svart på vår rundspørring om teatrenes praksis: papir vs. digitale løsninger.             

Publisert Sist oppdatert
Glenn André Kaada.

Glenn André Kaada, teatersjef, Rogaland Teater

Dette er saken

Med utgangspunkt i et besøk på Nationaltheatret, etterlyste jurist og opphavsrettsekspert Irinia Eidsvold papirprogram eller flyere, som navngir kunstnere og opphavere på stedet.

Hun hevdet at teatrenes praksis krenker kunstneres opphavsrett.

Les Eidsvolds kronikk her.

Markedssjef på Nationaltheatret, Øystein Hygen Christensen svarte henne, her.

Les også Eidsvolds svar til Hygen Christensen her.

 

 Hva er praksisen her på teatret? Fysisk eller digitalt?

 – Vi er i den takknemlige situasjonen at vi har trykte program til alle våre forestillinger. Der blir både skuespiller og kunstneriske team behørig kreditert. Skuespillerne som oftest også med portrett med sivilt navn og rollenavn. På våre hjemmesider er de også kreditert. I SoMe er det sjelden vi nevner alle navn i forbindelse med poster, men vi gjør det alltid i premiereposten.

 Har dere vurdert å gå bort fra papirformatet? Hvis nei, hvorfor ikke?

 – Svaret på det er nei. 

Teater er en taktil kunstart og derfor favner vi om å ha fysiske programmer som publikum kan ha i hendene og lese i når de er i teatret. Programmene er gratis og har etter hvert blitt et samleobjekt for mange. 

Programmene er alltid utformet formmessig etter forestillingen og derfor er unntaket regelen. Både innhold og format må alltid ha relevans for forestillingen. Det har over mange år opparbeidet seg en forventning i publikum om hvilket program de får når de kommer i teatret. Vi har hatt programmer som har vært utformet som en sardinboks (Julemiddag) toalettsete (#sweet der handlingen foregikk på et skoletoalett) filmrull (Diktatoren) en bokhylle med luker (Matilda) osv. 

 I disse dager er 3000 programmer til Den fantastiske historien om den kjempestore pæra revet vekk, og vi må foreta et opptrykk. Inne i programmet er det blant annet et spill om Den mystiske øya, som vi ser har vært en stor suksess. 

Vi opplever også at programmene blir omtalt i anmeldelser og har sågar fått redaksjonelle artikler når vi har gått tom for programmer (som var tilfellet med Hamlet-programmet som var utformet som en ballong).

Ettersom programmene er så populære blant publikum og tas med hjem, fungerer disse også som markedsføring for både forestillingen og teatret. 

Vi har også over mange år fått utløst ekstra midler fra vår sponsor OBOS som vil synliggjøre seg som en leken samarbeidsaktør ved å være en del av programmet. OBOS blir skrevet inn i programmet og er derved en tydelig samarbeidsaktør. Dette styrker også verdien av vårt samarbeid med OBOS.

 

 Solrun Toft Iversen, teatersjef, Den Nationale Scene

Solrun Toft Iversen

 Hva er praksisen her på teatret? Fysisk eller digitalt?

 – På DNS har vi dei siste åra gått over til digitale teaterprogram. Dette er eit val som byggjer på fleire omsyn, både miljø og økonomi, men også praktiske forhold. Sidan våren 2025 har vi spelt på ulike scener rundt om i Bergen medan teaterhuset på Engen blir modernisert, og det er krevjande å produsere og frakte store mengder program mellom spelestadene. Det har likevel vore viktig for oss å halde på den fysiske krediteringa. Sjølv om sjølve programmet er digitalt, har vi derfor ein flyer som publikum får på framsyninga. Der står lista over dei medverkande og dei kunstnarlege funksjonane, i tillegg til ein QR-kode som gir tilgang til det digitale programmet med meir informasjon om framsyninga. Vi har ønsket at publikum skal få noko i handa når dei kjem på teater, og ikkje minst at dei som har skapt og medverka til framsyninga blir synleggjorde. Dette er slik vi i all hovudsak arbeider i dag. Vi har likevel nokre unntak for denne praksisen, som til dømes den oppsøkende teatertilhengaren som kjem på leike og skuleplassar der borna er. 

Når vi er flytta inn att på huset vil vi sannsynlegvis nytte skjermar meir, og då vil det sannsynlegvis framgå kreditering på plakater som ligg i sekvens med andre. No forsøker vi å henge opp fysiske plakater med kreditering på ulike speleplassar der det er praktisk mogeleg. 

Det er fleire måtar å formidle krediteringsinformasjon på, og vi har ikkje konkludert med kva løysing vi vil velje framover.

 – Eg tenker det er eit ansvar vi har å tilgjengeleggjere informasjon, men tenker det er mange måtar å gjere det på utan å bryte loven. Den reint juridiske vurderinga av det vil eg likevel ikkje foreta då eg tenker det er eit spørsmål eg ikkje har fagleg kompetanse til å vurdere. 

 

Elisabeth Egseth Hansen

 Elisabeth Egseth Hansen, teatersjef, Trøndelag Teater

 Hva er praksisen her på teatret? Fysisk eller digitalt?

 – Vi lager fysiske program med krediteringer til alle våre forestillinger. I tillegg har vi digitale plakater i Teatergata (foajeen) med krediteringer, samt plakater med QR-koder som leder til utfyllende informasjon på våre nettsider og øvrige digitale flater. 

 Har dere vurdert å gå bort fra papirformatet? Hvis nei, hvorfor ikke?

 – Vi kommer ikke til å gå bort fra program i papirformat med det første, men vi erfarer at det er en noe synkende interessert for disse. Våre program i papirformat er gratis. 

Morten Kjerstad.

Morten Kjerstad, teatersjef Hålogaland Teater (HT)

 Hva er praksisen her på teatret? Fysisk eller digitalt?

 – Vi har fysiske program med komplett kredittliste.

Er det slik at med noen produksjoner/forestillinger følger fysisk program og andre ikke?

 – Alle forestillinger. Gratis program.

Irina Eidsvold trekker fram at mangelen på kreditering av scenekunstnerne på stedet ikke bare er en unnlatelsessynd, men lovstridig  i flg lovbestemmelse (åndsverklovens § 5). Er du enig i dette?

– Jeg velger å avstå fra en juridisk vurdering/tolkning på bakgrunn av kronikkforfatterens ytringer.

Valborg Frøysnes

.

Valborg Frøysnes, teatersjef, Kilden teater

Hva er praksisen her på teatret? Fysisk eller digitalt?

 – I Kilden Teater har vi gratis fysiske program til alle forestillingene våre. De deles ut i foajeen, ved førsnakker og ved inngangsdøren inn til salen. Vi oppfordrer publikum til å legge telefonen helt bort når de kommer inn i salen, slik at de har en mobilfri tid, og derfor har vi ikke lyst til at de skal måtte ta den opp for å se i programmet. Jeg ser ofte at publikum leser i programmene før forestillingen starter, noen ganger også høyt for sidemannen, som er veldig hyggelig å se. VI får mye positive tilbakemeldinger på at vi har program, der det både står kreditering, men også ekstra lesestoff til forestillingen. I tillegg ligger programmet tilgjengelig i sin helhet på nettsiden, slik at de eventuelt kan lese seg opp før de kommer til teatret.

Kreditering er veldig viktig for de faste ansatte på huset, men kanskje særlig for frilansere. Jeg er ofte selv nysgjerrig på hvem som har gjort hva når jeg ser en forestilling. 

 Er det slik at med noen produksjoner/forestillinger følger fysisk program og andre ikke?

 – Vi har fysiske program til alle Kilden Teaters forestillinger. 

 Irina Eidsvold trekker fram at mangelen på kreditering av scenekunstnerne på stedet ikke bare er en unnlatelsessynd, men lovstridig i flg. lovbestemmelse (åndsverklovens § 5). Er du enig i dette?

 – Jeg er ikke jurist og kan ikke lovene her, men fysisk program har vært veldig viktige for oss i Kilden Teater, av grunnene nevnt over. 

Powered by Labrador CMS