Ringvirkningsanalyse

1. Er ringvirkningsanalyser et godt verktøy for å overbevise om betydningen av kunst og kultur for samfunnet og demokratiet?

2. Er det en god idé å gjennomføre en analyse med et tilsvarende bredt omfang som de har gjennomført i Berlin for Oslo eller andre byer i Norge?

.

Runar Hodne, teatersjef, Oslo Nye Teater:

1.

Ja. Ringvirkningsanalyser er svært nyttige fordi de synliggjør at offentlige investeringer i kunst og kultur ikke bare er en utgift, men også skaper økonomisk aktivitet, arbeidsplasser, turisme og bedre levekår for en by. Kultur er ikke noe som kommer i tillegg til byens øvrige virksomhet, men en integrert del av byen som organisme. 

Oslo Nye Teater har, etter de dramatiske kuttene vi fikk i tilskuddet fra Oslo kommune, forsøkt å sette søkelys nettopp på den betydningen teatret har for næringslivet og bylivet i sentrum. En analyse fra Oslo Economics, bestilt av Spekter i 2025, beregnet at hver solgte teaterbillett genererer om lag 510 kroner i konsumvirkninger utenfor teatret, gjennom blant annet restauranter, kafeer, barer, hoteller, kollektivtransport og taxi. 

Samtidig må vi passe oss for å redusere kunstens verdi til det som kan måles økonomisk. Teatrene, museene og det frie kunstfeltet tilrettelegger for offentlig samtale, kritikk og møter mellom ulike erfaringer og perspektiver. Det er grunnleggende demokratiske funksjoner.

Det interessante med Berlin-analysen er nettopp at den forsøker å holde disse perspektivene sammen. Den undersøker ikke bare økonomiske ringvirkninger, men også livskvalitet og sosial sammenhengskraft. 

2.

Ja, absolutt. Vi mangler et samlet bilde av hva kulturlivet faktisk betyr for Oslo. Byen har et meget rikt kulturtilbud og en rekke kulturinstitusjoner, men kulturbevilgninger diskuteres likevel ofte budsjettpost for budsjettpost.

En bred analyse kunne synliggjøre hvordan hele kulturøkologien virker sammen, og hvilken konkret betydning kulturlivet har for Oslo.

Poenget må imidlertid ikke være å bestille en analyse som skal bevise at kultur er viktig. Den må forsøke å gi et mest mulig presist bilde av hvilken betydning kulturen faktisk har. Nettopp derfor er Berlin-undersøkelsen svært interessant som modell.

.

Ingrid Lorentzen, sjef Nasjonalballetten, Den norske Opera & Ballett

1. og 2.

På generelt grunnlag tror jeg det er viktig at både politikere og samfunnet for øvrig får økt innsikt i og forståelse for kunsten og kulturens verdi, effekter og ringvirkninger. Jeg tenker på kunst og kultur i sammenheng med for eksempel demokratiske verdier, bredde i uttrykksformer, behovet for kreative og humanistiske fag i skolen, fellesarenaer og møteplasser i en stadig mer digitalisert verden, kultur som næring og arbeidsplasser, kulturens rolle i motstandskraft og totalberedskap, og så videre. Og så er det kanskje andre fagmiljøer enn kunstneriske ledere som er mer egnet til å vurdere hvilke metoder som er de beste for å fremskaffe en slik innsikt og gi grobunn for en god diskurs om funnene. Men jeg vil kanskje advare mot å gjøre alle slike analyser til kvantitative størrelser, for det er åpenbart også kvalitative verdier det er vanskelig å måle i kroner og øre.

.

Ole Marius Hylland, Telemarksforskning:

1.

 Spørsmålet er egentlig todelt fra mitt perspektiv som forsker på kultur og kulturpolitikk. Der er et omstridt og ofte svært dårlig analytisk verktøy for å forstå de reelle økonomiske effektene av kultur, for å forstå publikums valg og publikums opplevelser. Samtidig kan det være et godt verktøy for å overbevise, hvis det er en legitimering av subsidier man er ute etter, på samme måte som dårlig forskning og spekulativ statistikk kan ha sterk retorisk kraft.

2.

Dersom metoden og datagrunnlaget er solid, kan det være en god idé, dersom man vet hva man gjør. Resultatet vil, dersom det viser en positiv effekt, gripes begjærlig av alle som driver med kulturformidling i Oslo. Det grunnleggende problemet er at de fleste analysene ikke tar høyde for at en god del av det konsumet som en kulturbruker bidrar økonomisk med ville vært konsumert også uten at kulturen var brukt. At en turist som drar på Munchmuseet også kjøper en strikkegenser har jo ikke nødvendigvis noen kausal sammenheng med besøket på Munchmuseet. Den samme turisten hadde kanskje kjøpt genser i Oslo selv om museet lå i Åsgårdstrand. Og en teatergåer som spiser en middag ute kan jo tenkes å spise på restaurant uten ført å ha sett Et dukkehjem.

Morten Gjelten, direktør NTO:

1.

 Ringvirkningsanalyser er nyttige verktøy for å beskrive tilleggseffekter av investering i kunst og kultur, og at disse investeringene også har betydelige økonomiske virkninger for sine omgivelser.

Men dette må aldri forveksles med kunstens egenverdi som kilde til erkjennelse og innsikt både i et demokratisk og menneskelig perspektiv.

2.

 Ja, så lenge man er tydelig på at dette er supplerende informasjon/forskning som ser på konsekvenser av – men ikke blir premisser for – overordnet kulturpolitikk.

Harald Furre, direktør Kilden teater: 

 Munchmuseet har åpenbart bommet i metoden de har basert seg på, men jeg mener likevel ringvirkningsanalyser kan være egnet for å si noe om betydningen av kunst og kultur. Kilden var case da Samfunnsøkonomisk analyse i fjor gjorde en jobb for Spekter. Da ble både økonomiske og andre ringvirkninger analysert. Styrken ved denne analysen er at den ikke bare fokuserer på de økonomiske ringvirkningene, men også andre dimensjoner ved effekten av kunst og kulturvirksomheter. Rene økonomiske analyser blir for snevre etter min vurdering.

 Jeg opplever at det allerede er gjort en reke ringvirkningsanalyser, og er i tvil om det er behov for å gjøre enda flere verken i Oslo eller andre byer. Næringsforeningen i Trondheim har gjort noen analyser, for å nevne ett eksempel.

 Offentlige bevilgninger må først og fremst begrunnes ut fra et politisk ønske om å tilby innbyggerne i Norge kunst og kultur kvalitet av høy kvalitet over hele landet. Lokalt kan bidrag fra kommune og fylkeskommune begrunnes med lokale økonomiske effekter. Det er f.eks. opplagt at når staten betaler hundre eller sytti prosent av tilskuddet til en kulturinsitusjon, så tilføres det økonomi av stor verdi til den aktuelle kommunen og regionen. I tillegg kommer penger som besøkende fra inn- og utland legger igjen.