Jurij Butusov (1961 – 2025)

Jurij Butusov – tatt av bølgene, druknet i Svartehavet?

Så vondt det gjør!

 For meg var Jurij Butusov det største regi-forbildet av alle. Han var en av Russlands mest innflytelsesrike regissører, ledet store teatre i St. Petersburg og Moskva, og hadde startet som elev hos den samme Irina Malochevskaja som siden utdannet meg og en hel generasjon norske regissører.

Fordi vi hadde samme lærer var det spesielt interessant å se hans versjoner av det vi alle forsøkte å få til: Å forvandle én kunstform, litteratur, til en annen kunstform – teater.

 Og for en vanvittig forvandling Jurij skapte, for noen verk som foldet seg ut på scenen, for noen ideer og assossiasjoner. Eksplosjoner av energi, humor, råskap, vill poesi – lek, lek og kjærlighet til teater. Smerte og tøys side om side. Finstemt og grovt. Visuelt fantasifullt og musikalsk. Enkelt og utrolig komplekst, styrt og samtidig fritt, dypt tenkt og samtidig spektakulært underholdende.

 Hvordan fant han alt dette i stykkene han arbeidet med? Hvordan fikk han hver skuespiller lokket inn i et så konsistent språk mens de også utstrålte så ualminnelig stor integritet og spilte på helt ulike og særegne måter?

 Da Russland angrep Ukraina, dro han fra hjemlandet i protest. Fra en trygg og udiskutabel posisjon reiste han plutselig rundt med sin lille familie fra oppdrag til oppdrag i Europa. Men selv om han nå var utsatt, var han fortsatt kunstnerisk kompromissløs. Kongsemnene på Trøndelag Teater var en vekker for meg: For en stahet! For et mot til å utfordre den institusjonen som hadde invitert ham! For en uforanderlig forpliktelse til forestillingen.

 Jurij var godt voksen da han fikk sine to barn. Datteren Thea ble født mens familien var innom Paris. Jeg var spent på å se den mektige regissøren i rollen som far. Men selvfølgelig: Han var hengiven, begeistret, lykkelig og uendelig stolt. Sønnen Serafim var hans lekekamerat og rådgiver i oppsetningen av Kongsemnene.

 Da Adresseavisen intervjuet Jurij om familiens utrygge framtid, svarte han: «Verden er et vakkert sted». Jurij Butusov har gitt sitt bidrag til å gjøre verden til et vakkert sted, og teatret til en vakker kunstform. Takk, Jurij. Takk.