Ingen garantier for at Teater Ibsen kan spille teater i Ibsen-året 2028

Samme år som Teater Ibsen feirer sitt 50-årsjubileum, står teatret i en akutt og truet situasjon.

– Når Norge i 2028 feirer 200-årsjubileet for Henrik Ibsens fødsel, bør teatret i dikterens fødeby ha muskler til å være en aktiv del av feiringen. Dette handler dypest sett om at hele institusjonsteatret er under press, sier Line Rosvoll.

Det var i 1975 at en entusiastisk gjeng med Rut Tellefsen i spissen fikk oppdraget med å sette sammen et ensemble i Skien. Det var på den tiden at de første regionteatrene ble startet av dyktige teaterfolk som ville ut av Oslo, noen av dem hjem til distriktet de kom fra, andre bare kanskje nærmere et publikum. Hålogaland Teater hadde vært det første regionteatret i 1971, så kom Teatret Vårt i Molde i 1972 og i 1975 ble altså Telemark Teater etablert. I 1991 sluttet Vestfold seg til Telemark Teater og navnet ble deretter Teater Ibsen.

 I september 2024 bestemte Vestfold fylkeskommune seg, med én stemmes overvekt, for å si opp avtalen med Teater Ibsen med den begrunnelsen at man ville frigjøre midler til å styrke det lokale amatør- og profesjonelle scenekunstmiljøet i fylket. Samtidig var Line Rosvoll i intervjuprosessen som sjef for Teater Ibsen.

– En vill og krevende situasjon, sier Rosvoll om det som møtte henne i Skien.

Teatret hun søkte som leder for, er et av landets store og viktige regionteatre og det eneste i sitt slag i Telemark. Det hadde og har fremdeles 55 millioner kroner i budsjett, og en stab med 17 faglig sterke teaterarbeidere, men for tiden ingen faste skuespillere. Fra 2027 forsvinner Vestfolds bidrag på 5 millioner og dermed trolig også de 12 millionene som staten skyter inn.

– Vi er redde for at staten trekker ut disse 12 millionene, disse pengene utgjør hele vårt produksjonsbudsjett, sier Rosvoll.

Samme år som Skien har ansvaret for det nasjonale Ibsen-jubileet, vet ikke sjefen for Ibsen Teater hva og om hun har noe å lage teater for.

– Nå som skilsmisseprosessen er avklart må vi bare jobbe med å holde på de eierne vi har. Jeg er i avgjørende møter for å redde teatret. Samtidig feirer vi et pågående 50-årsjubileum. Det har vært så mange fantastiske produksjoner. Tenk bare på de to storslagne oppsetningene Peer Gynt og En dannelsesreise under Inger Buresunds tid som teatersjef. Morten Borgersens Ungen, Thomas Bye som laget en svært omdiskutert oppsetning av Lille Eyolf  (regi: Silvia Rieger, red. anm.) som diskuteres fremdeles og Anders T. Andersen som laget en veldig god John Gabriel Borkman.

Folk liker Hellbillies-forestillingen

 Rosvoll tar en pustepause – dem er det ikke mange av denne formiddagen på kaffebar i Oslo. Det er så mye hun skulle ha sagt, det er så mye som står på spill. Selv har hun bosatt seg midt i Skien, for som hun sier:

– For virkelig å føle på at jeg kjenner pulsen på byen eller fraværet av bypulsen. Jeg prøver å ta temperaturen på de jeg lager teater for.

For tiden står Det finast’ e veit, forestillingen som bygger på tekstene til Hellbillies på programmet. Oppsetningen er et samarbeid med Brageteatret i Drammen fikk steinhard kritikk etter premieren, men har blitt godt mottatt av publikum i Telemark, Buskerud og Vestfold. Det er en hyllest til samfunnshuset, til bygda. På turné er den favnet med veldig stor varme, sier Line.

 Da Rosvoll ble ansatt møtte hun et teater helt uten et planlagt repertoar fra i høst. Et repertoar for i år og neste år, mens teatret ennå turnerer både i Telemark og Vestfold, er nå stablet på bena. Fra 2027 skal Teater Ibsen igjen være et teater for Telemark.

– Vi har akkurat fått tilskudd fra Sparebankstiftelsen så vi kan tilby gratis barneteater, så leter vi etter andre penger for å opprettholde produksjonsnivået fra 2027. Da Riksteatret kom som gjest med Arne Lygres I vårt sted spilte de i Ibsenhuset som har 800 plasser. Mens vi har 167 plasser i vårt lille hus og produserer i stor grad skapende originalverk som vi spiller i Skien og på turneer rundt i fylket. Vi leter etter historier fra Telemark og Vestfold som vi kan lage gode forestillinger av. Og vi leter etter aktuelt stoff fra diktere og forfattere i vår områder.

 – Jeg må jo bare håpe at vi skal ha et repertoar i 2028

 Stortinget har som kjent bestemt at den offisielle åpningen av Ibsen-jubileet skal foregå i Skien på dikterens fødselsdag den 20 mars 2028. Da kommer både kongehus og regjering. Ibsens fødeby har investert i et nytt Ibsenbibliotek og har foretatt en betydelig oppgradering av Henrik Ibsen Museum i barndomshjemmet på Venstøp. Rosvoll sitter i komiteen for jubileet.

– Teatret er en av aktørene i jubileet. Sammen med Henrik Ibsen Museum på Venstøp skal vi lage en produksjon. Vi har i mange år hatt en Ibsen Scope festival, en internasjonal teaterfestival som vi arrangerer her i Skien. Vi har gjester fra hele verden, denne må også få sin plass i 2028.

Som den eneste profesjonelle teaterinstitusjonen i Telemark fylke, mener den ferske sjefen at Teater Ibsen er helt nødvendig for Skiens feiring av jubileet i 2028 og hun planlegger et repertoar, selv om hun foreløpig ikke har noen økonomiske garantier.

– Jeg har gode møter med eierne våre i Telemark. Jeg må jo bare håpe at vi skal ha et repertoar i 2028. Teater Ibsen må jo forholde seg til at vi bærer navnet til verdens mest kjente telemarking. Jeg planlegger både Ibsen for barn og større forestillinger. Det er et stort savn at Ibsenåret ikke har egne søkbare midler. Det er rart at Norge ikke prioriterer Ibsen, en av verdens største dramatikere når vi feirer hans 200 årsdag, sier hun.

Når Ibsen er en frisørsalong

 Line Rosvoll er 57 år og har lang erfaring i norsk teater. Hun er utdannet sceneinstruktør fra Statens Teaterhøgskole og Akademi for Scenekunst i Fredrikstad. I seks år var hun leder, dramaturg og jurymedlem for Norsk Dramatikkfestival og i hele ti år fra 2014 til 2024 var hun kunstnerisk leder ved Dramatikkens hus i Oslo. Hun satt i juryen for Ibsen-Awards fra 2012 til 2015. Og hun har vært ved Teater Ibsen tidligere. Hun jobbet der i to år som ung og nyutdannet regissør i 1995 og 1996 og satte blant annet opp Anne Franks dagbok og et stykket Kok av Veslemøy Haslund.

Ibsen er til de grader til stede i bybildet i Skien, har Rosvoll oppdaget etter at hun flyttet til Skien.

– Det er uvirkelig, jeg går rundt i denne byen. Her finner jeg et en frisør som heter Ibsen, Ibsen tannlegesenter, Henriks hotell, Gabler undertøysforretning, Restaurant Henrik og ikke minst Ibsen-sykehusene. Mens på skolene er han ute av fagplanen. Folk her er nok lei av Ibsen. Han er blitt en klisjé. Derfor er det vår jobb å vitalisere ham, sier Rosvoll.

 Det er et stort savn at vi ikke har fast ansatte skuespillere.

– Vi har håndverksyrkene inne i huset, vi har høyt kvalifiserte verksteder som systue og smed, i alt 17 ansatte. Men vi har ingen skuespillere som er fast tilknyttet teatret. Jeg skulle gjerne hatt et ensemble på i hvert fall fire. Vi trenger et vitalt kjerne-ensemble av skuespillere som muliggjør høy produksjonstakt og vi trenger skuespillere som kan fronte teatret og produksjonene. Vi hjelper amatør-teatrene med rådgivning og kostyme-utlån. Vi lager forestillinger spesielt myntet på lag, foreninger, eldresentre og barnehager. Det er en masse aktivitet som ikke syns fra Oslo.

 Er det vanskelig å få tak i skuespillere?

 – Nei, det er veldig mange gode skuespillere som bor i Telemark-Vestfold. Vi er nødt til å bruke de lokale, jeg skal love deg at vi høre det da vi lanserte Tilbakekomstene uten lokale skuespillere. Forestillingen som har premiere i februar neste år har jo ellers lokal tilknytning gjennom dramatikeren Fredrik Bratberg fra Porsgrunn.

 – Dere har hittil hatt et budsjett på 55 millioner, det er faktisk ikke så mye mindre enn det Oslo-byrådet mener Oslo Nye Teater kan klare seg for neste år. Når budsjettet trolig blir betydelig strammere, kan dere da beholde den store staben med håndverkere?

 – Jeg mener at dette dypest sett handler som at hele institusjonsteatret er under press

 – Jeg har hørt kritikk at vi er en stor organisasjon. Det kan høres luksuriøst ut, vi kunne kanskje vært Sør-Norges teaterverksted. Andre teatre som Brageteatret, leier inn de eksterne teaterhåndverksfagene når de trengs. Det er mange modeller som vurderes nå, for å sikre Teater Ibsen. Når Vestfold har trukket seg ut, mister vi kanskje statens supplement. Det er farlig for oss. Jeg mener at dette dypest sett handler som at hele institusjonsteatret er under press.

 Nationaltheatret skal ha en stor Ibsen-premiere på hans fødselsdag den 20. mars i 2028, røpet påtroppende sjef for Nationaltheatret, Marit Moum Aune, i et intervju med Norsk Shakespearetidsskrift nylig. Mener du det kan kollidere med at Skien har ansvaret for den offisielle nasjonale åpningen av jubileet på denne dagen?

– Nei, selvfølgelig ikke. Ibsen må være overalt. Her i Telemark burde det ikke være en skuespiller som ikke har sin Ibsen i lomma. Det er klart at åpningen av det vidunderlige nye biblioteket her i Skien må ta plass. Og det er klart at vi må overleve og være her i 2028, som den eneste profesjonelle teaterinstitusjonen. Jeg kan ikke se for meg den kulturminister som vil legge ned Teater Ibsen. Det har vært en lammende situasjon ikke å vite om Vestfold skulle være med. Nå som skilsmissen er et faktum blir vi mer operative. Nå må vi rendyrke profilen mot Telemark.