Slik forsvarer de tre største partiene sin kulturpolitikk:

Fremskrittspartiet:

 – I Norge kjenner mange mennesker på et høyt kostnadsnivå og antallet eldre med hjelpebehov øker raskt, da må vi I langt større grad må bruke skattebetalernes penger på forsvar, trygghet og helse, og redusere subsidieringen av aktiviteter til voksne folk som i stor grad har råd til å betale selv for kultur, sier FrPs kulturpolitiske talsperson Silje Hjemdal.

Hvorfor vil FrP halvere støtten til Norsk kulturfond? Fondet fordeler opptil 90 prosent av dansekompanier utenfor de store institusjonene. Ønsker FrP altså at så mange som minst halvparten av disse legges ned?

– Kulturbudsjettet har økt med svært mange milliarder siden 2000, til nå enorme 26 milliarder. FrP har i vårt alternative budsjett for i år foreslått et kutt på 5,7 milliarder kroner. Av disse er det et kutt på 3 milliarder til NRK. Det er derfor selvsagt ikke riktig at vi ønsker å rasere kultursektoren, som noen har hevdet i en årrekke. Vi er for en regelstyrt filminsentivordning for å nevne et konkrete eksempel som ville bety mye for kulturnæringen og ikke minst norsk reiseliv.

 Operaen er mer populær enn noen gang, den hadde en økning på 22 prosent publikummere i fjor mot året før. Signalbygget i Bjørvika er mye besøkt også av turister. Hvorfor vil FrP tømme den viktigste nasjonale statsinstitusjonen for opera og ballett her i landet for en stor del av aktiviteten?

– Kulturinstitusjoner må i størst mulig grad finansieres av publikum og private givere. Her kan man se til andre land for inspirasjon på gode modeller og samarbeid. FrP vil i hovedsak at offentlig støtte skal gis til aktiviteter for barn og unge for å gi flere mulighet til å delta. Men vi ønsker å opprettholde støtte til vedlikehold og investeringer for viktige nasjonale og regionale kulturinstitusjoner. 

 – FrP heier på de initiativrike innen kultursektoren som lykkes med å få folk og bedrifter til å støtte dem med bidrag. FrP vil legge til rette for at flere bidrar til kultursektoren og at det blir større beløp. Vi vil derfor gjeninnføre at staten stiller opp med inntil 25 prosent av bidragene fra næringslivet og privatpersoner til kulturen (gaveforsterkningsordningen). Vi vil også øke skattefradrag for bidrag til kultur og frivillig sektor fra privatpersoner, sier Silje Hjemdal fra FrP. 

Høyre:

 – Jeg tror folk skjønner at man ikke kan få både i pose og sekk, sier Tage Pettersen, Høyres kulturpolitiske talsperson.

– Det er bedre å være ærlige og si det som det er: Vi må prioritere hardere i årene som kommer: Helse og omsorg vil i mange tilfeller måtte prioriteres over kulturlivet. Men det betyr jo ikke at vi ikke skal bruke masse offentlige penger på kultur! Det gjør vi jo også allerede i dag. Husk at kulturbudsjettet har vokst med nesten 30 prosent siden 2020.

Norge skal styrke beredskapen på grunn av forsterket krigsfare. Har ikke kultur betydning når det gjelder beredskap? 

– Jo, og Høyre har vært en forkjemper for å ivareta den nasjonale kulturarven vår i tilfelle krise og krig. I vårt nye partiprogram har vi for eksempel vedtatt å utarbeide beredskapsplaner for ivaretakelse av norsk kulturarv i krise og krig, å sette ned et utvalg som skal utarbeide et forslag til en norsk kulturkanon som er en liste over de viktigste verkene i Norges kunst- og kulturarv og samtidig ivareta nasjonalt viktige kulturbygg.

– Fortsatt ABE-reform vil ramme institusjonene hardt med færre oppsetninger og dyrere billetter. Hvorfor er det viktigere å satse på blant annet skattelettelser som partiet skriver, enn kulturlivet? 

 – Vi mener det handler om å gi barnefamilier muligheten til å sende barna sine på fritidsaktiviteter, kunne betale strømregningen og ha trygghet for at det er mat på bordet. Derfor går vi til valg på målrettede skattelettelser og økt barnetrygd. Det handler også om at folk skal få frihet til å bruke sine egne penger på det de selv mener er viktig – inkludert kultur.

 Høyre har i sitt alternative budsjett foreslått å kutte 174 millioner av tilskuddet til Norsk kulturfond, altså bortimot 17 prosent av fjorårets tilskudd. Kulturfondet står for 90 prosent av støtten til det frie dansefeltet. Hvorfor vil Høyre ramme disse kunstnerne spesielt? 

 – Det stemmer at vi i det alternative budsjettet for 2025 måtte gjøre noen vanskelige prioriteringer for å finne rom til andre viktige satsinger som økt barnetrygd og skattelettelser – tiltak som også vil komme mange i kulturlivet til gode. Samtidig ønsker vi jo å legge bedre til rette for alternative finansieringskilder og samarbeid som kan styrke det frie feltet på sikt, sier Tage Pettersen fra Høyre. 

Arbeiderpartiet:

 – I vårt nye partiprogram fortsetter vi vårt kulturløft, med åtte målsetninger som handler om å bygge kulturell infrastruktur i hele landet, sier kulturminister Lubna Jaffery til Norsk Shakespearetidsskrift.

– Arbeiderpartiet mener kulturen skal være for alle og at terskelen skal senkes for at enda flere skal kunne oppleve og delta. Kunstnernes levekår skal bedres og opphavsretten ivaretas. I tillegg skal vi styrke det frie feltet. Vi er opptatt av at frivilligheten skal sikres gode vilkår og forutsigbarhet, samtidig skal vi selvfølgelig også ivareta kulturarven vår – museene, språket og tradisjonene. Ta gjerne en kikk i vårt nye partiprogram, sier Jaffery. 

Ap utmerker seg med økninger i budsjettet til de store scenekunstinstitusjonene og Norsk kulturfond. Med tanke på demokrati, ytringsfrihet og beredskap i disse urolige tider, kunne man tenke seg som direktør Morten Gjelten i NTO sier, at “ Arbeiderpartiet hadde muskler til å vise litt mer ambisjon»?

– I krevende tider er det nok av dem som vil kutte i kulturbudsjettet. Arbeiderpartiet mener at vi i krevende tider ikke trenger mindre kultur, vi trenger mer. For kultur er ikke myke verdier, men en del av vår beredskap. Det var også derfor kulturen har fått en plass i Totalberedskapsmeldingen. I budsjettet for 2025 fikk vi til et løft for musikk- og scenekunstfeltet. Totalt 64,4 millioner kroner ble fordelt til elleve virksomheter over hele landet. I tillegg videreførte vi en rekke budsjettøkninger som Stortinget la inn for 2024. Vi har fjernet den forrige regjeringens ABE-kutt, som gradvis svekket økonomien i kulturlivet, og særlig institusjonene. I stedet har vi prioritert å skape forutsigbarhet for institusjonene og satset på nye bygg. I samme periode har vi også styrket frivilligheten og prioritert barn og unges muligheter for deltakelse i kultur-, idrett- og fritidsaktiviteter.

I Statsbudsjettet for 2025 sier Ap mye om lokal og regional kultur og frivillighet. Hvor viktig ser Ap de store nasjonale teaterinstitusjonene og Den norske Opera & Ballett fremover ? 

– Arbeiderpartiet er opptatt av både bredde og spiss. Vi mener det ikke er noen motsetning i å ønske å styrke institusjonene samtidig som vi løfter det frie feltet og frivilligheten. Musikk og scenekunst av høy kvalitet skal være tilgjengelig for folk – over hele landet. Musikk- og scenekunstinstitusjonene utgjør et viktig fundament i norsk kunst- og kulturliv. Trygg og forutsigbar finansiering er avgjørende for å få det til, sier kulturminister Lubna Jaffery fra Ap.