KOMMENTAR
Lang omvei til Tøyen
Applausen runget i Nationaltheatrets gamle foajé da kulturminister Lubna Jaffery tirsdag ettermiddag kom med nyheten: Staten har kjøpt det gamle Munchmuseet for 111 millioner og Nationaltheatret kan endelig få den løsningen de ønsker.
Den 10. november 2026 ble en historisk dag for Nationaltheatret. Det ble dagen da Arbeiderparti-statsråden Lubna Jaffery kunne fortelle at en regjering endelig hadde tatt en beslutning i teatrets begredelige byggesak. Teatret får det gamle Munchmuseet på Tøyen der det i første omgang skal bygges en midlertidig hovedscene som senere gjøres om til to moderne biscener. Teatret selv har tviholdt på denne løsningen og forsvarer at det gamle huset kan brukes i enda noen år. For det blir fremdeles år å vente før det gamle bygget på Johanne Dybwads plass kan pusses opp. Først skal det delvis fredete Munchmuseet bygges om til en stor moderne scene.
– Om fem-seks år kan den være ferdig, sa Jaffery til Norsk Shakespearetidsskrift tirsdag. Statsbygg-sjefen Øystein Børmer ville ikke være så nøyaktig.
– Nå er tomteplanene avgjort. Da jobber vi videre med detaljene, vi leverer en rapport til Kulturdeparttementet på nyåret.
55 år etter at Nationaltheatrets styre første gang slo alarm om akutt behov for vedlikehold og mer plass, kom altså nyheten om at teatret endelig skal få midlertidig scene på Tøyen og senere de to biscenene et repertoar-teater må ha. Når det gamle teatret pusses opp til moderne standard forsvinner de to biscenene Amfi og Malersalen. Fremdeles er ingen penger bevilget. Men trolig blir det umulig å snu i denne saken nå.
.
Politikerne må ta skylden
En skandale må den kunne kalles behandlingen av et nasjonalt teater der deler av fasaden er pakket inn i presenning for ikke å falle i hodet på folk, der publikum ikke kommer seg på do i pausen på grunn av mangel på toaletter, der ansatte jobber i et hus med vannlekkasjer, sopp og mugg. Og det er politikerne som må ta skylden. Både blå-blå og rød-grønne regjeringer har sagt nei. Teatret og Statsbygg har gang på gang utarbeidet planer som igjen er blitt avvist av de sittende regjeringer, alle med samme begrunnelse, at det blir for dyrt. Mens hovedstaden har fått ny Opera, nytt Nasjonalmuseum og nytt Munchmuseum og snart nytt Vikingskip-museum, ble det aldri Nationaltheatrets tur.
Arbeiderpartiet sto selv bak den siste planen det ble brukt tid og penger på. Anette Trettebergstuens forslag om to scener under bakken på Tullinløkka, kom så sent som i 2022. En vidløftig og dyr plan som møtte mye motstand fra første stund, men på Nationaltheatret var de glade for å se en mulig løsning. Teatersjef Kristian Seltun ville ikke at man nok en gang skulle snu seg mot nye løsninger og sa det sånn til Norsk Shakespearetidsskrift den gang.
– Hvis man begynner å snakke om dette i dag, kan det fort bli opplevd som et alternativ. Og så er vi i gang igjen om fem år til med nye runder og krangling. Det ønsker vi ikke, sa Seltun da.
Nye runder og krangling har teatret også vært redd for den siste tiden. Den såkalte Ellen Horn-gruppen Ny framtid for Nationaltheatret, som for halvannet år siden lanserte ideen om et tilbygg i klassisk stil på Johanne Dybwads plass, har møtt motstand fra teatret selv. En utvidelse av det gamle bygget som da ville beholde all aktivitet i sentrum møtte relativt stor velvilje. Men de ansatte ønsket seg moderne biscener aller helst på Tøyen og har stilt seg bak styret og teatersjefen. Tillitsvalgt Thorbjørn Harr sa det slik til VG i oktober:
– Vi kan ikke vente lenger, vi vil ta det gamle Munchmuseet på Tøyen i bruk. Det er en vinn-vinn-løsning for Nationaltheatret.
Sa nei til Tøyen for seks år siden
Så blir det altså høyst sannsynlig en Tøyen-løsning for Nationaltheatret. Det er typisk for denne saken at denne beslutningen kunne vært tatt for seks år siden. Da hadde Aftenposten under bildet av daværende Ap-byråd Raymond Johansen, næringsbyråd Kjetil Lund og den gang teatersjef Hanne Tømta følgende tittel: «Klart i dag, Nationaltheatret tar over Munchmuseet.» Teatret var blitt enig med Oslo kommune om å leie, eventuelt muligens kjøpe Munchmuseet som da sto ledig. Nationaltheatret var allerede da godt i gang med å lete etter et midlertidig lokale mens det gamle bygget ble pusset opp. Muligens gikk det partipolitikk i saken. Solberg-regjeringen, ved kulturminister Abid Raja ville ikke være med på at Ap-byrådet skulle få selge til Nationaltheatret, men den offisielle begrunnelsen også denne gangen var at det var for dyrt.
Etter en mer enn femti års historie om vegring, er det derfor en ikke så liten triumf for Arbeiderpartiregjeringen og kulturminister Lubna Jaffery at de nå kan få saken i havn. Jaffery sa tirsdag til Norsk Shakespearetidsskrift at hun er trygg på at pengene som skal til, blir bevilget.
– Regjeringen har allerede tatt beslutningen om at bygget skal kjøpes og pusses opp. Vi skal gjøre alt vi kan for å komme så langt som mulig på disse tre årene.
Jaffery pekte på at høyre-byrådet selger museet, er en styrke for saken.
– Jeg opplever at det er tverrpolitisk enighet. Det er høyre-byrådet som vil selge bygget. De er opptatt av at det kommer en god løsning for byen her.
Hva skal det hele koste? Det var det vanskelig å få svar på under lanseringen som foregikk både på Nationaltheatret og på Tøyen. Tidligere er det skissert at oppussingen og oppgradering av det gamle teatret og bygging av midlertidig scene og senere to permanente biscener til sammen vil komme på 4-5 milliarder. Om et års tid, når Statsbyggs forprosjekt er klart vil vi vite mer. Skulle det bli regjeringsskifte om tre år bør det nye Nationaltheatret være såpass godt i gang at det ikke kan stoppes. Og Høyre har allerede satt seg på T-banen til Tøyen. Det er lov å tro at det kan gå veien for Nationaltheatret denne gangen.
Enda en aktør meldte seg tirsdag i kampen om Nationaltheatrets fremtid. Arkitekt Arne Sødal i Inbau Norge lanserte planer for to tilbygg på Johanne Dybwads plass på til sammen 9.000 kvadratmeter, alt i klassisk stil.
Sødal håper at Stortinget vil behandle forslaget. Dette blir trolig forkastet da regjeringen nå har bestemt seg for å kjøpe det gamle Munch-museet og gi Nationaltheatret moderne biscener.