Krise for frie kompanier: – Vi må ha forutsigbarhet

Da Norsk Shakespearetidsskrift nylig kåret de 25 beste forestillingene på 2000-tallet var nesten halvparten laget av frie grupper. De norske teaterkompaniene står i en særstilling. Mens flere andre europeiske land, deriblant Danmark, kuttet støtten tidlig på 2000-tallet har Norge videreført den.

Men situasjonen for de frie kompaniene er truet av stadig synkende tilskudd og en uforutsigbar tilværelse. I forrige uke møtte representanter for åtte av de frie kompaniene stortingspolitikere for å snakke om situasjonen. Gruppene har alle eksistert i fra 28 til 42 år, er svært forskjellige og har forskjellige finansieringsønsker, Verk Produksjoner, De Utvalgte, Verdensteatret og Cirka teater søker Kulturrådets forskjellige ordninger. Grusomhetens Teater og NIE mottar kommunal støtte og søker støtte fra Kulturrådets forskjellige ordninger. Stella Polaris og Studium Actoris har vært finansiert over post 75 kapittel 323, med kommunal og fylkeskommunal støtte.

Akkurat nå er situasjonen verst for Stella Polaris og Studium Actoris som ble strøket i årets statsbudsjett.

– Vi falt ut av statsbudsjettet etter 19 år, det samme gjorde Stella Polaris. Vi er i den største krisen noensinne. Du kan ikke søke deg inn igjen i statsbudsjettet, vi er avhengige av byråkratene som bestemmer, sier Paolo Martini en av grunnleggerne i gruppen som har base i Fredrikstad.

En suksesshistorie

– Frie grupper er generelt en suksesshistorie, sier Boya Bøckman i De Utvalgte: Mens resten av Europa kuttet støtten til den frie scenekunsten på 2000-tallet, økte man støtten I Norge. I dag får frie grupper fem prosent av støtten til scenekunst, men sto altså for nesten halvparten av de 25 beste forestillingene i kåringen til Shakespearetidsskriftet, sier Bøckman.

Selv ikke en gruppe som De Utvalgte kan være sikre på fremtiden, sier Bøckman og fortsetter: Først og fremst er vi med på å støtte opp om de gruppene som blir skjøvet ut av ordningen. Det er noe alle etablerte grupper opplever med jevne mellomrom.

 – De siste 13 årene har vi hatt langvarig støtte, men mistet den i en periode før vi kom inn igjen. Vi søker ordningene som heter «kunstnerskap» og «etablerte virksomheter». Det er mange gode søkere og man kan plutselig oppleve at man ikke får penger. Og kommer vi under ordningen «etablerte virksomheter» er det en inntektsnedgang på 33 prosent i forhold til hva vi fikk for 10-12 år siden. Politikerne og regjeringen har et ansvar for å følge opp sine løfter om forutsigbarhet og kontinuitet, sier Boya Bøckman.

Lite politiske vilje til å satse på det frie scenekunstfeltet

Hege Knarvik Sande leder PAHN, nasjonalt kompetansesenter for profesjonell scenekunst. Hun sier disse sakene viser at det er lite politisk vilje til å satse på det frie scenekunstfeltet.

– Det er alvorlig at to kompanier plutselig forsvinner ut av statsbudsjettet. De representerer noe helt annet. Fra vårt ståsted er det viktig å opprettholde sjangermangfold. Kulturdepartementet har satt inn et nytt kompani og kuttet ut to. På hvilket faglig grunnlag er det de blander seg? Gjennom støtte fra kommune og fylkeskommune har disse to gruppene allerede gått igjennom en faglig vurdering, sier Sande.

Vi får veldig mye tilbake

De frie gruppene hadde bedt om møte med de partiene som sitter i regjering. De som hadde tatt seg tid til å møte scenekunstnerne var Benjamin Jakobsen (Ap), Mirell Høyer-Berntsen (SV) og Siren Julianne Jensen (MDG), alle sitter i Kulturkomiteen. Alle tre er enige om at Norge har et spennende og viktig scenekunstfelt. Mirell Høyer-Berntsen er klar i sin støtte.

– For hver krone vi investerer i de frie kompaniene får vi veldig mye tilbake. Det er en billig måte å finansiere teater til veldig mange mennesker på og viktig for utviklingen av scenekunstfeltet. Det er klart at når det blir mange om beinet blir det vanskelig, men da er vi ansvarlige for at posten øker. Alle sier det samme, sier Høyer-Berntsen.

Kan det frie feltet få større gjennomslag i kommende budsjettforhandling?

– Jeg håper at alle partiene forstår feltet og at det ikke fortsetter som i dag. Vi må se på innretningene, det er veldig slitsomt at man har lite forutsigbarhet og at man hele tiden må jobbe for å hente inn penger.

Mange av kompaniene turnerer en god del til utlandet. Hva syns du om at pengene også brukes utenfor Norge?

– Jeg mener vi skal være veldig glade for at vi har kulturutveksling, vi trenger å lære av andre land, sier SV-politikeren.

Arbeiderpartiets Benjamin Jakobsen sier han har fått budsjettinnspillet fra en rekke kompanier med ønske om styrket finansieringsstruktur for det frie scenekunstfeltet og at partiet tar det med seg i videre budsjettarbeid.

– Arbeiderpartiet har prioritert styrking av kulturbudsjettet, tross krevende tider. Siden vi kom i regjering, er dette økt med over 5 milliarder kroner. Vi har fjernet Solberg-regjeringens ABE-kutt som hvert år svekket institusjonene, vi har styrket kunstnerstipender og kulturfondet og har blant annet fått på plass en ny ordning for de etablerte kompaniene. Samtidig vet vi at mange ønsker mer penger og økt forutsigbarhet, både fra scenekunstfeltet og andre fagfelt. Vi har fått budsjettinnspillet fra en rekke kompanier med ønske om styrket finansieringsstruktur for det frie scenekunstfeltet og tar det selvfølgelig med oss i videre budsjettarbeid. Så vil det nok også i år bli krevende budsjettmessige prioriteringer. 

.

Vil vrene Kulturrådet mot press

Du har i dag hørt frie grupper legge fram dels sterke fakta om kompanier som har eksistert i årevis, har et stort og annet publikum enn institusjonsteatrene og der det offentlig får igjen mye for hver krone. Syns du disse gruppene har livets rett? Og er det ikke helt nødvendig å gi bedre forutsigbarhet?

– Ja, vi har et spennende scenekunstfelt som har hatt stor utvikling de siste 15-20 årene, der mange markerer seg nasjonalt og internasjonalt og leverer fantastiske kunstneriske opplevelser til publikum. Vi har hatt møter med mange av aktørene og har forståelse for at noen av dem i dag står i en krevende økonomisk situasjon. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi har ordninger som bidrar til at publikum kan oppleve et mangfold av kunst og kultur i hele landet. Samtidig er det jo slik at det alltid vil være behov for mer penger, det er sprikende interesser og mange ønsker. Vi er også opptatt av armlengdes avstand som et viktig prinsipp i kulturpolitikken. Dagens ordninger på scenekunstfeltet forvaltes av Kulturrådet etter fastsatte kriterier. Vi vet at det er stort press på mange av ordningene og at mange i dag får avslag på søknad. Derfor er vi opptatt av å verne om de viktige ordningene, i motsetning til for eksempel Frp som foreslo kutt på 500 millioner i Kulturrådet i årets budsjett og Høyre som foreslo kutt på 200 mill.

Ap har tidligere foreslått å styrke tilskuddsordningene i Norsk kulturråd, inkludert basisfinansieringen til fri scenekunst. Partiet har også varslet fokus på å gi teatergrupper og dansevirksomheter mer forutsigbare økonomiske rammer, for eksempel gjennom nye støtteordninger for faste grupper. Har det motsatte skjedd? Har det i det hele tatt vært noen økning i budsjettene eller nye støtteordninger?

– Det motsatte har ikke skjedd – selv om det kanskje kan høres slik ut. Det er riktig at det var Arbeiderpartiet som etablerte basisordningen for snart tjue år siden, nettopp fordi vi så at noen kompanier trengte økt forutsigbarhet i bevilgningene. Da flere av disse kompaniene nådde taket i ordningen, etter å ha hatt tilskudd i 10 år, ble det behov for en ny og oppdatert ordning. Denne ble jobbet frem i dialog med feltet, med påfølgende høringsrunder. I statsbudsjett 2024 kom vi med en helt ny ordning og 26 friske millioner til nettopp de etablerte kompaniene. Dette kom i tillegg til den eksisterende satsningen på scenekunst. Ordningen forvaltes på armlengdes avstand fra politikere, og det vil alltid være noen som får avslag når det er mange som søker.