PRESSEMELDING
KOMMUNENKULTUREN UNDER PRESS I NY RAPPORT: BUDSJETTKUTT RAMMER BREDT
Etter nærmere ti år med jevn vekst i kommunale kulturutgifter, peker pilene nå nedover. En fersk rapport fra Telemarksforskning viser at 2024 markerer et tydelig skifte i kulturpolitikken i kommunene. Samlede utgifter til kultur har falt: 44 % av norske kommuner har kuttet i kulturbudsjettet for inneværende år, sammenlignet med 2024. Mye tyder på at utviklingen vil fortsette.
– Dette er en sektor som har levert godt gjennom krevende år og som har hatt politisk støtte i mange kommuner. Nå ser vi dessverre en situasjon hvor mange tvinges til å kutte – også de som tilsynelatende har god økonomi, sier Monica Larsson, generalsekretær i Norsk Kulturforum (NOKU).
Rapporten Kutt, kutt, kutt. Kommunal kultursektor 2025 ble lansert under Kulturytring i dag og følger opp tilsvarende undersøkelser gjort i 2019 og 2022. NOKU er bestiller av rapporten sammen med Fagforbundet. 256 kommuner har svart på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 71 prosent.
Rapporten viser at kommunenes samlede kulturutgifter økte med 24 prosent mellom 2015 og 2023 – justert for prisvekst. Særlig kunstformidling og kulturbygg har vært prioriterte satsinger. I 2024 snudde denne utviklingen: Kulturutgiftene falt med 120 kroner per innbygger, og alle budsjettkategorier ble rammet.
Kutt for folk flest
Rapporten viser at 44 % av norske kommuner har kuttet i kulturbudsjettet for inneværende år.
– Dette er trolig de mest omfattende kuttene vi har sett noensinne i kulturøkonomien i kommunene på ett år. Kulturtilbudene folk flest møter i hverdagen – som bibliotek, kulturskole og kunstformidling – står i fare. Det er dramatisk, sier Larsson.
Blant kommunene som rapporterer om kutt, er det særlig reduksjon i stillinger og støtte til frivillige organisasjoner som går igjen. I større kommuner rammes bemanningen først, mens i mindre kommuner merkes kuttene mest hos frivillig sektor. Rundt 40 prosent rapporterer kutt i bibliotek og kulturskole, mens omtrent 30 prosent kutter i idrett og kino.
Store lokale forskjeller
Selv om kommuner med svak økonomi kutter mest, er ikke forskjellene store: Også kommuner med relativt god økonomi melder om nedskjæringer.
– Flere kommuner jobber aktivt for å skjerme barn og unge, og noen greier å holde kulturbudsjettene oppe. Men andre rapporterer om nedlagte ungdomsklubber, privatisering av kinoer, salg av kulturbygg og ansettelsesstopp. Dette gir store utslag for det lokale kulturlivet, sier May-Britt Sundal, leder for Yrkesseksjon Kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.
Stor støtte til revidert kulturlov
Rapporten viser at støtten til revidert kulturlov er stor i kommunene. Over 60 prosent stiller seg positive til at myndighetenes ansvar på kulturfeltet forankres i grunnloven. Kommunene er derimot mindre optimistiske i sine svar på om de tror endringene i kulturloven vil ha noen økonomisk effekt på kommunebudsjettet.
– Det er påfallende at en høy andel er positive til den reviderte kulturloven med støtte både til et styrket planverk og lovforankring av armlengdes avstand-prinsippet. Det tyder på et reelt behov for et sterkere vern av sektoren, sier May-Britt Sundal.
Et veivalg for kultur-Norge
Rapporten peker på at den kommunale kultursektoren fremstår som profesjonell, engasjert og veldrevet. Men etter ti år med oppbygging og økte investeringer, er det nå stor fare for reversering.
– Dette er et tankekors i en tid der kulturen løftes frem som en bærebjelke i vårt demokrati, essensielt også for totalberedskapen. Kulturen samler oss, bygger vår identitet og styrker vår evne til å tåle uenighet, i respekt for hverandre. Vi står nå ved et veiskille. Skal vi bevare et levende kulturliv i hele landet, må kultur sees som en samfunnsinvestering, ikke en salderingspost. Vi håper at rapporten kan være et varsko og bli debattert i valgkampen, og et verktøy for både politikere og kultursjefer i det viktige arbeidet som pågår lokalt i hele landet, sier Monica Larsson.
Last ned hele rapporten her:
