Høyre følger FrP og kutter i kulturen

Den 8. september er det stortingsvalg. Da bestemmes kulturpolitikken frem til 2029. Teater og dans kan oppleve store kutt, særlig med et sterkt FrP, men også med Høyre i lederposisjon. Fremskrittspartiet varsler i sitt alternative statsbudsjett blant annet at de ønsker «kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som støtte gjennom Norsk kulturfond og store, tungdrevne institusjoner som Den norske Opera & Ballett.» Norsk teater- og orkesterforening (NTO) har alle de store scenekunstinstitusjonene som medlemmer. Ifølge direktør Morten Gjelten har det hittil vært en brukbar enighet blant nesten alle partiene i norsk politikk om institusjonsteatrenes betydning. Dette kan snu med et sterkt Fremskrittspartiet ved roret.

– Fremskrittspartiets kuttforslag er en katastrofe hvis de blir gjennomført, mens Høyre også foreslår store kutt i sitt alternative statsbudsjett, sier NTO-direktøren til Norsk Shakespearetidsskrift.

Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett at de største kuttene foretas i scenekunstinstitusjonene. Tilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjonen skal kuttes med 500 millioner og Norsk kulturfond (tidligere Kulturrådet) som finansierer 90 prosent av dansekunst utenfor de store institusjonene, skal kuttes med 500 millioner. I tillegg kommer kutt til nasjonale kulturbygg, kunstnerstipender med mer. I innstillingen til det alternative statsbudsjettet skriver Frps medlem i Kulturkomiteen, Silje Hjemdal, følgende:

– Kulturen må bli mer publikumsrettet og være fri og uavhengig av politisk styring. Det er ikke offentlig finansiering som skal være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt. Det er folk flest, og ikke politikerne, som skal velge hva de skal se på og lytte til (…) Derfor vil dette medlem gjennomføre kutt i overføring til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som støtte gjennom Norsk kulturfond og store, tungdrevne institusjoner som Den norske Opera & Ballett, skriver Hjemdal.

 Høyre mener at «det offentlige ikke kan bruke stadig mer penger på kultur»

 Høyres medlemmer i Kulturkomiteen, der Tage Pettersen er talsperson, skriver i innstillingen til det alternative statsbudsjettet at «det offentlige ikke kan bruke stadig mer penger på kultur fremover.» Det største kuttet Høyre foreslår i sitt alternative budsjett er 174 millioner til Norsk kulturfond, altså cirka 17 prosent av det fondet fikk I 2024. I tillegg foreslår partiet å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen og Erna Solbergs ABE-reform, en reform som i de åtte årene med borgerlig regjering utgjorde cirka en halv prosent årlig underkompensasjon, noe som var svært krevende for kulturlivets allerede underfinansierte institusjoner.

– Disse medlemmer viser til at det nå nesten ikke er ordninger som bidrar til å stimulere kulturen og frivilligheten til å hente inn inntekter utenom statsbudsjettet, etter at Støre-regjeringen la ned gaveforsterkningsordningen, senket skattefradraget for gaver til frivilligheten og skrotet ordningen Kultur som næring, skriver Høyres medlemmer i kulturkomiteen.

 Morten Gjelten peker på at både Høyre og Arbeiderpartiet gjennom historien har vært enige om kulturinstitusjonenes betydning.

– Ikke minst i de urolige tidene vi er i nå, hadde en enda kraftigere ambisjon vært bra. Vi må be om at venstresiden beholder sin anstendighet, men vi må også be om at Høyre gjør det. Vi har sett store kutt i Høyre-styrte kommuner de siste fire årene, for eksempel Oslo-byrådets oppførsel overfor Oslo Nye Teater i fjor og hvordan Vestfold fylkeskommune ikke lenger vil finansiere Teater Ibsen. For Arbeiderpartiets del kunne de gjerne satse litt mer i disse urolige tidene, en enda kraftigere ambisjon fra den siden hadde vært bra, sier Gjelten.

Bekymret for dans som kunstform

Forbundsleder i Norske Dansekunstnere, Live Rosenvinge, sier til Norsk Shakespearetidsskrift at hun er bekymret for dans som kunstform ikke bare med Fremskrittspartiets politikk, men også Høyres.

– Høyre har vært et kulturparti som har bygget opp institusjoner og de har vært opptatt av verdiskapning. I sitt alternative budsjett reduserer de institusjonene og kutter 174 000 000 i fondet. Med et sterkt FrP ligger det mye ansvar på Høyre og med sitt alternative budsjett synes jeg ikke de viser dette ansvaret. Jeg er bekymret for dans som kunstform med Høyres politikk.

Jørgen Knudsen som er daglig leder for Black Box teater og tidligere scenekunstkonsulent i Kulturrådet, sier at eventuelle kutt i bevilgningene til Kulturfondet vil være svært ødeleggende for Black Box.

– Vi ser med skrekk at Fremskrittspartiet vil halvere støtten til Kulturfondet og Høyre har også vært inne på at de vil kutte. De kunstnerne vi presenterer her på Black Box er avhengige av pengene fra Kulturfondet. Skuespillere, dansere og nye og etablerte kunstnere må ha forutsigbarhet og gode forhold hvis de skal lage forestillinger som kan settes opp her. Jeg forstår ikke hva man skulle vinne ved å legge ned Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt (NFI) og gi pengene til politikerne. Disse institusjonene gjør den faglige jobben for politikerne, ikke minst med en armlengdes avstand til dem.

Operaens tilbud blir eventuelt mindre og dyrere

Kenneth Fredstie, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Den norske Opera & Ballett sier tilbudet i det populære bygget i Bjørvika vil bli radikalt mindre med kuttene som Fremskrittspartiet ønsker.

– Den norske Opera & Ballett forvalter og tilgjengeliggjør både norsk kulturarv, og en stor verdensarv til det norske folk, sier Fredstie, og fortsetter:

– Flere hundretusen besøker husets forestillinger hvert eneste år, og det er dobbelt så mange sammenlignet med tiden før Operaen i Bjørvika åpnet dørene. Med kutt som foreslås her vil tilbudet bli radikalt mindre, mange ansatte vil miste jobben og vi vil få billettpriser som gjør at huset kun blir tilgjengelige for de med de største lommebøkene. Det er dermed det helt motsatte av ambisjonene Stortinget la til grunn når det ble besluttet bygging av ny opera, sier Fredstie, og fortsetter:

– Finansieringen av den samlede kultursektoren lokalt og nasjonalt er under betydelig press. Vi er derfor glad for at fremtredende politikere ved flere anledninger har fremhevet kunst og kultur som pilarer i demokratiet. EU-rapporten «Culture and Democracy: The Evidence» viser en interessant samvariasjon mellom andelen borgere som deltar i kulturelle aktiviteter og som stemmer ved valg, bidrar i frivillig arbeid og utvikler positive sosiale holdninger knyttet til demokratiske verdier og identiteter. I Norge la regjeringen nylig fram Totalberedskapsmeldingen, hvor det slås fast at kunst og kultur er sentralt for samfunnets motstandskraft. Endringene som Stortinget nylig vedtok i Kulturloven, er et annet viktig signal. Der knyttes lovens formålsparagraf opp mot Grunnlovens § 100, og slår fast styremaktenes ansvar for å legge til rette for åpne og opplyste samtaler gjennom et bredt spekter av kulturvirksomheter, sier Fredstie.