Heddanominerte 2025

Beste skuespiller/hovedrolle

Jonas Benyoub i Da vi var yngre

Blikket møter publikum, vitende, varmt og intenst. Bak ligger en lavine av sviende erfaringer, og snart detoneres motstridende følelser rundt utenforskap, kameratskap og grenseløshet som gjennom et sårt skrik fra drabantene. En skuespillerdebut av de sjeldne.

Kåre Conradi i Vildanden

Det tragikomiske og stakkarslige vies stor plass når skuespilleren på mesterlig vis aksler en selvsentrert og tvers gjennom usympatisk rollefigur. At han likevel vinner publikums hjerter skyldes en finstemt og kraftfull tolkning av livsløgnen som springer ut av en eksistensiell usikkerhet.

Maria Kristine Hildonen i Prima Facie

Det ser så lett ut, men det er skuespillerkunst av sjelden klasse. Fra å danse av gnistrede selvsikkerhet på toppen av verden, splintres tilværelsen. Kampen for egenverdet, kaos, desperasjon og skam, formidles uten sikkerhetsnett, rystende og rått kompromissløst.

Kjersti Tveterås i Haugtussa

Like sterkt til stede i det naive og håpefulle som i den knusende tapsopplevelsen. Like inderlig i den språklige, poetiske formidlingen som i det fysiske. I dette spennet skaper skuespilleren et menneske så sterkt, så skjørt og så annerledes at det river i hjertet.

Vetle Bergan i Arven

Med imponerende balanse går skuespilleren inn i den tunge rollen med melankolsk letthet og hjerteskjærende søken etter nærhet. Ydmykt framstiller han rollefigurens oppvåkning fra det overflatiske og trygghetssøkende, til den uselviske erkjennelsen av arven og ansvaret for fellesskapets framtid.

Beste skuespiller/medspiller

Emma Caroline Deichmann i Stargate – En julefortelling

Engstelser, skuffelser og bluss av håp spilles ut med naivitet, humor og absurd komikk. Med nydelig innlevelse blir det barnlige og det undrende som et varmt og bankende hjerte i møte med svik og redsler av et slag mange vil kjenne seg igjen i.

Geir Kvarme i Arven

Kledd i selvsikkerheten som følger livserfaring og historiens dobbeltspente linjer, blir han et uforglemmelig og distingvert anker i en bølgende fortelling. Med mild, intens tilstedeværelse, utstråler han menneskeligheten og smerten som binder generasjoner sammen.

 Tord Kinge i Skitten blond

Frykten for at vonde antagelser kan være sanne, framstilles som en fysisk refleks hos skuespilleren idet verkebyllen sprekker. Fordekte traumer og skambelagte følelser males nyansert fram fra en finstemt palett. Det er som en knyttneve i magen.

 Elisabeth Mørland Nesset i Prima Facie

Med et ordløst og allikevel dirrende nærvær, skaper medspilleren en rik klangbunn for hovedpersonens utvikling. Bokstavelig talt. For det er instrumentet som utgjør hennes stemme og innspill, omsorg, uro og nerve. Så sterkt og allikevel så varsomt.

Huy Le Vo i Antigone

Med timing og fysisk presisjon bringer han både humor, humør og energi inn i en ellers bekmørk tragedie. Rollefiguren er kanskje skjødesløs, men skuespilleren er en treffsikker budbringer av dramaets brå temposkifter og iboende råskap.

Beste regissør

Eline Arbo for Haugtussa 

Et sanselig blikk for det visuelle og det musikalske ligger til grunn for en teateropplevelse der alle elementer føres sammen i en sømløs helhet. Gjennom en leken, øm og sensuell regi gis det nytt liv til en klassiker, og hovedpersonens indre kamp og utenforskap løftes fram i dypt menneskelig drama.

 Maren Bjørseth for Prima Facie

Et regiarbeid så finstemt og renskåret, og samtidig så stort og så komplekst, at det fullstendig trollbinder publikum. Forestillingens alvor borer seg inn gjennom hver detalj, og viser til fulle hvilken kunstnerisk begavelse denne regissøren er.

Tore Vagn Lid for Triggersystemet

 Ingenting overlates til tilfeldighetene når dette overflødighetshornet får renne over uten at noe går til spille. Regissørens altomfattende visjon og blikk for detaljer, ivaretar det hele med stilsikker, musikalsk eleganse, fra den minste miniatyr til det mest svimlende tankesprang.

Beste sceneprestasjon – dans

 Liv Hanne Haugen i Soul’O

I et tidløst, rituelt verk står denne danseprestasjonen frem som dyptgripende og sterkt betagende. Utøverens solide erfaring gir ytterligere tyngde til en forestilling som formidles med vakker og krystallklar tilstedeværelse.

 Jens Jeffry Trinidad i Undersang

Utøveren strekker seg fra det kraftfulle og ekspressive til det sårbare og inderlige. Omsluttet av publikum i ulendt terreng byr han på et stødig og oppmerksomt nærvær der selv den minste bevegelse gis pust og liv.

 Aslak Aune Nygård i How Romantic

I en intens fysisk og rytmisk stringent koreografi bidrar danseren med en mild og leken tilstedeværelse. Med skarp presisjon og tilgjengelighet gir han kropp til det menneskelige i en hardtslående forestilling.

Beste sceneprestasjon – musikkteater

 Victoria Randem i Den lure revens eventyr

Med fortryllende sang og stor nyanserikdom gestalter utøveren rollen med både nysgjerrighet, storøyd naivitet og dypt alvor. Ubesværet går hun mellom forestillingens mange metalag, hvor hun utmerker seg med sjelden fysikalitet og scenisk utstråling.

Ivi Karnezi i Hulda

Utøveren viser seg som en syngende skuespiller av rang, og formidler ytterpunktene av altoppslukende kjærlighet og glødende hat med like stor overbevisning. Med lynende intensitet og enorm vokal kraft får hun vist hele sitt dramatiske og musikalske register til fulle.

 Lars Melsæter Rydjord i Eg har ikkje ord – Ein musikal om Ivar Aasen

Med intuitiv evne til å finne den indre melodien i det distinkte språket og i de nyskrevne sangene, står skuespilleren like støtt i hovedrollen og i det virvlende ensemblet. Med soliditet og bøtter av sjarm gir han nytt liv til en historisk skikkelse.

Beste teaterforestilling

Triggersystemet

Her hylles teatrets egenart, kraft og overlevelsesevne med et virvar av sterke og originale virkemidler. På allegorisk vis, og med et unikt ensemble i alle ledd, tar denne musikalske fabelen temperaturen på kloden vår i en apokalyptisk syndflod som er urovekkende, svimlende og grusomt vakker.

Haugtussa

Med ømhet for de utstøtte, setter ensemble og kunstnere kloen i tekstens poetiske musikalitet. Sanselighet, humor og besk intensitet viser kontrastene mellom det glitrende lyset og det bunnløse mørket i mennesket, og gjør en klassisk diktsyklus aktuell og magisk levende.

 Arven

Hvordan snakke om det som ikke snakkes om? Svaret er filleristende, engasjerende, rørende og konfronterende. De eminente skuespillernes konstante nærvær utgjør nøkkelen til en viktig fortelling om traumer, skam, fornedrelse og død - men også til en sansesprengende feiring av livet, friheten og det skeive.

Beste musikkteaterforestilling

 Den lure revens eventyr

Oppsetningen er et overflødighetshorn av sceniske påfunn og operamagi, der skillet mellom fantasi og virkelighet oppheves. Det er en kjærlighetserklæring til scenekunsten og samtidig en dyptpløyende og rørende utforsking av vår iboende fortellertrang.

The Rake's Progress

Produksjonen rommer både besk humor og bunnløs tragedie, der satiren gis et fargesterkt og formsikkert liv på scenen. Det hele er godt hjulpet av strålende solister og et operakor i storform.

Europavisjonar 

Tett på samtiden, dirrende av politisk alvor, men samtidig en kaskade av glitter, glam og pumpende party. Det treffer rett i kroppen og rett i hjertet og blir stående som en uhyre sterk påminnelsene om hva vi har og alt vi risikerer å miste.

 Beste danseforestilling

 Songs of Chaos

Et egenartet verk forener koreografi, scenografi, lyd og dramaturgi i en kompleks og visuelt slående komposisjon. Forestillingen skaper et destabiliserende rom som utfordrer, og det sterkt visuelle og auditive uttrykket gir en sanselig og politisk ladet opplevelse.

Undersang 

Et intenst fysisk ritual utført av syv afro- og asiatisknordiske utøvere kledt i svart lær. Ved å koble elementer fra science fiction, skeivhet og økologi, belyses spørsmål om tilhørighet på en leken, kraftfull og insisterende måte som blir sittende lenge igjen i kroppen.

Until

Dette unike, sofistikerte og gjennombearbeidede koreografiske gruppeverket overbeviser gjennom sin utsøkte stil. En følsom og presis komposisjon hvor vakre meditative scener stadig utløser nye kreative overraskelser.

Beste barneforestilling

 Smeltasang

Lyd, scenografi, kostymer og dans kommer sammen i en skreddersydd opplevelse for barn i alle aldre og med ulike funksjonsvariasjoner. Utøverne inviterer til en dansefest på barnas egne premisser og til å feire gleden ved å være sammen.

Flukten fra Botsen

Med slapstick skal autoritetene tuktes. En fengslende og spill levende utendørsforestilling som er på barnas og regelbryternes side, viltvoksende, fysisk og med fargerik og satirisk bruk av musikk, mimikk og Chaplin-aktig komikk.

Narnia

En teateroppsetning som er tro mot det nostalgiske og det klassiske, uten at det tar brodden fra historiens evige aktualitet. Slik kan en fullskala barneforestilling bli både treffsikker og medrivende, med uimotståelige kombinasjoner av fargerik scenografi, fantasifulle figurer og skuespill i toppklasse.

Beste forestilling for ungdom

Da vi var yngre

Råskapen i en fortelling om marginalisering forsterkes på scenen, i skiftene mellom varmt vennskap og vonde voldshandlinger, lysende håp og dyp avgrunn. En eksplosiv oppvekstskildring som formidler det delte Oslo med språklig og musikalsk sprengkraft, og med dyp sympati for outsiderne.

 Jeg vil hjem til menneskene

En tragisk fortelling om vennskap og forbudt lesbisk kjærlighet formidles med tidløs klang av et finstemt ensemble. Gjennom de tonesatte diktene til lyrikeren Gunvor Hofmo, blir savn, sorg og psykisk uhelse en viktig og poetisk påminnelse for nye generasjoner om at friheten ikke skal tas for gitt.

F*ck, F*ck, F*ck

Det kunne blitt tungt og krevende. I stedet er det sprettent, lekent, uhyre dynamisk og helt tett på store samfunnsspørsmål. Hvem skulle tro at sannhet- og forsoningskommisjonens rapport kunne ende opp som superkult teater for ungdom?

Beste scenografi/kostymedesign

 Signe Becker og Vilde Jønland for Brand

Lik mytiske skygger stiger uformelige skikkelser fram som av leire og karrig jord, omsluttet av et tærende mørke. Illusoriske kostymer, draperier og lysende kandelabre, som forvridde trær, kveiles rundt den poetiske grovskapen i teksten, uendelig fascinerende og magisk.

 Oscar Udbye og Cårejånni Enderud for Europavisjonar 

Overdådig er et begrep som i denne sammenhengen kommer til kort. Her er det fest og maksimalisme i alle ledd, med 150 strass- og paljettdekte kostymer, powerdresser og dekorasjoner som oser av party og glam og sprenger scenerommets rammer. Men under fyrverkeriet og paljettene buldrer uroen for Europas framtid.

 Norunn Standal og Alva Walderhaug Brosten for Haugtussa

Det beksvarte resonnerer med hovedpersonens indre verden, i skarp kontrast til de forseggjorte og vakre bunadsinspirerte kostymene som speiler klasse og tilhørighet. Den kunstneriske vekten av sceneutforming, kostymer og seigtflytende masse understreker den sterke faglige dedikasjonen i alle ledd.

Beste audiovisuell design 

Triggersystemet

En visuell, musikalsk godtepose basert på avanserte teknikker som ved første øyekast kan framstå som enkle og analoge. Forestillingen er en estetisk karamell der hele teatermaskineriet tas i bruk og maner fram en voldsom fabel der sangere, musikere, skuespillere, komposisjoner og videoteknikk går opp i en høyere enhet.

 Europavisjonar

 Her spiller alt på lag fra lysdesign og lydkulisser til et drivende dyktig band og fantastiske sangprestasjoner. Det er et pumpende overskudd som på gripende vis kontrasterer det store alvoret forestillingen hviler på. 

Haugtussa

Technorytmenes kaskader bergtar oss inn i det kravlende nattemørket. Forelskelsen er glødende, sviket er beksvart og driftene brennende i lyset fra en trolsk himmel. Helheten sluttes i den elektroniske musikkens omfavnelse av opera, nøkkelharper, piano og Edvard Griegs lyriske forelegg. 

Beste scenetekst

Kvit norsk mann 

Språket er presist og billedrikt, kontrastene i handlingen store. Scenetekstens iboende poesi åpner et sårbart kollektivrom hvor temaer som identitet, utenforskap og hverdagsrasisme resonnerer sterkt i møtet mellom individ og samfunn.

 Per Hansen – en trofast mann

Nyskrevet, saftig, sanselig og dypt menneskelig. Dette er en frisk og rå scenetekst som gir skuespillerne en deilig tumleplass, og som også minner oss alle på at kjærligheten og begjæret kan treffe hvor som helst og når som helst i livet.

 Triggersystemet

En smart, eventyraktig og underlig originaltekst som aldri er påståelig, men heller ikke redd for å være politisk. Her berøres blant annet klimaspørsmål, debattklima og menneskers sosiale spill i et fortellerdrama som underholder og trigger tankeprosesser som varer langt lengre enn forestillingen.