«Ole Brumm-løsning» for Nationaltheatret 

For å finne en totalløsning for Nationaltheatret, søker Statsbygg i disse dager etter «en tomt ved eller innenfor ring 3» for «etablering av scene- og publikumsarealer med tilleggsfunksjoner som kontor og verksted». Rehabiliteringen av det originale teateret i sentrum er planlagt etter ferdigstillelsen av den nye «teater-satellitten» og gjennomført med lavest mulig kostnad. For å unngå en ny norsk tragedie, bør forslaget om et tilbygg i sentrum allikevel ikke forkastes, men utredes ytterligere slik Høyre og Senterpartiet har tatt til orde for.

Begeistringen for «Horn-gruppens» tilbygg

Da forslaget ble lansert, var begeistringen enorm, til og med fra Riksantikvaren. Det arkitektoniske grepet forsterker byggets visuelle betydning, skaper en balanse vis a vis Universitetsplassen og øker betydningen av bygningens sentrale plassering som kulturens høyborg. Utfra begrensningene i dagens teateranlegg, gir en forlengelse av bygningskroppen nye funksjonelle muligheter. Men det er  – etter min mening – urealistisk med hovedscenen og 3 biscener i anlegget, slik «Horn-gruppen» fastholder.

Inntjening er kulturinstitusjonenes akilleshæl. Selv om Hovedscenen er den sentrale spill-arenaen, vil inntektene fra billettsalget kunne suppleres betydelig med f.eks. bedre serveringsmuligheter, lukkede «pakke-tilbud», formidling av bygningshistorie, kulturhistorie, debatter rundt forestillingene, teatersalonger osv. Nationaltheatret på Karl Johan kan bli en revitalisert kulturmagnet i kraft av yrende utfoldelse på scenen, men også i og rundt bygget som helhet.

Med en utendørs spill-arena på den nye teaterplassen kan vi  – i tillegg – få en ny inngang med moderne billettsalg, digitale informasjonsskjermer og cafe. Dagens verneverdige vestibyle har strenge krav til moderne inngrep.

Utredning om rehabilitering 2019 - 2021

En konkurranse for rehabilitering av Nationaltheatret ble utlyst av Statsbygg i 2019. Utlysningene gjaldt for arkitekt, landskapsarkitekt, firmaer med sceneteknisk spesialkompetanse, interiørarkitekt og tekniske fag. Som engasjert interiørarkitekt var jeg og mitt kontor  – sammen med arkitektene – delaktige i arbeidene rundt brukerønsker og -behov, løsningsforslag samt kostnadsberegning levert i des. 2021. Fra teaterets side var det mange visjoner for rehabiliteringen. Her er et lite utvalg: «et åpent og engasjerende teaterhus», «nye tidsmessige lokaler og fasiliteter», «flere og bedre publikumsopplevelser» og «et formidlingssenter for pedagogiske aktiviteter».

.

Plassmangel og forfall

Sterkt pressede arbeidsforhold som langt fra tilfredsstiller dagens krav til arbeidsmiljø, møtte oss på befaringer i huset. Vi var i tett dialog med skuespillere og de mange støttefunksjoner som nærverksteder for bl.a. sminke, kostyme, rekvisitt, lys/lydfolk og servicepersonale. Alle hadde arealkrevende behov også for lagring av rekvisitter, utstyr og salgsvarer. Samtidig var det krav om flere og raskere heiser, HC-tilpasning og økning av toalettkapasiteten i tillegg til støtterom i umiddelbar nærhet til scenene. Behovene strakk seg langt utover det huset kunne romme! Allerede da Nationaltheatret åpnet i 1899 viste det seg for lite. Med fredningsvedtaket i 1983 satte vernemyndighetenes krav ytterligere strenge begrensninger til inngrep. Det er mye mørke og kronglete arealer på grunn av store, murale konstruksjoner. Manglende plass fordret nitidig utnyttelse av selv de minste kroker mellom søyler, i gangforløp og dype kjellere. Lojaliteten til teateret hos skuespillere og støtteapparat har vært enestående, men høy slitasje og årelang uforutsigbarhet har medført at sentrale personer har sluttet.

.

Krav om kostnadskutt 

En moderne teaterscene krever avanserte tekniske løsninger og store dimensjoner. Dette var absolutte krav fra teaterets side. Den gamle bygningen med svært ustabile grunnforhold, kan imidlertid vanskelig tilfredsstille disse. Dette handler ikke minst om dypere spillgroper i scenearealet, utvidet snorloft for flere parallelle oppsetninger og økte arealer på bakscenen. Først sent i vårt arbeid for Statsbygg ble det satt fullt fokus på kostnader. De scenetekniske kravene var en vesentlig grunn til at kostnadsberegningen ble uforholdsmessig høy. Veidekke Entreprenør, som allerede ble engasjert etter skisseprosjektet, måtte også sette en høy risikoprosent grunnet graving under bygningen for dypere spillgroper og kostnadskrevende løsninger innenfor en kompleks bygningskropp. Med moderne biscener på en annen lokasjon vil kostnadskrevende poster kunne modereres i det gamle Nationaltheatret.

Statsbyggs opprinnelige byggeprogram inkluderte «nybygg» på 2500 m² under forplassen. Amfiscenen — med sine mørke arealer – skulle opprettholdes der den ligger i 3.og 4. etg. Vi foreslo allikevel å flytte den ned i nybygget under bakken for å frigi dagslysarealer for andre formål oppover i huset. Da Kulturdepartementet fikk kostnadsberegningen, ble vi imidlertid pålagt et kostnadskutt ved å utelate hele nybygget under forplassen. Amfiscenen ble derved skrellet bort, da vi ikke fikk gjøre noen øvrige endringer.

.

Nye muligheter med tilbygg

«Horn-gruppens» forslag utgjør grovt sett samme antall kvadratmeter som arealet under forplassen. Dagslys, slankere konstruksjoner og rasjonelle føringsveier gir imidlertid helt andre bruksmuligheter. De hvelvede, vakre originale rommene med vinduer dels mot Universitetsplassen, bør kunne prioriteres for utadrettede publikumsformål. Ut ifra gjennomgangen av teaterets totale behov kan vitale ønsker som storkjøkken med servering, formidlingsarealer knyttet til de originale interiørene og andre inntektsbringende tiltak gi driftsmessig suksess og bedrede arbeidsforhold. Nødvendige støttefunksjoner rundt scenearealer for skuespillere og publikum må ikke undervurderes. Forslaget med 3 biscener vil bli trangt og gå på bekostning av alt det Nationaltheatret som rikholdig kultursenter har mulighet til å bli!

Statsbygg fastholder en kostnadsmessig minimumsløsning for rehabiliteringen og varsler at begge dagens biscener – Amfiscenen og Malersalen – må utgå grunnet tekniske krav. Èn prøvesal for hovedscenen er imidlertid helt nødvendig i huset, slik Amfiscenens dobbeltfunksjon blir brukt i dag. Med grundige alternative planstudier – i nær dialog med de ansatte – er det er derfor gode grunner til ytterligere utredning rundt en utvidelse av den gamle bygningen. Detaljering i interiørene ville også kunne utspilles i spenningsfeltet mellom de originale rommene og de nye moderne. Forutsatt en fastlagt bevilgning og bevisst prioritering gjennom hele prosessen, mener jeg det skal være mulig å få et akseptabelt resultat med strammere økonomisk styring.

Forståelse og handlekraft

«Ole Brumm-løsningen» for Nationaltheatret behøver ikke gå på bekostning av prosessen med å finne satellitten innenfor eller ved Ring 3. Dersom det ble jobbet parallelt med rehabiliteringen – inkludert et nybygg, kunne Nationaltheatret kommet ut av den hengemyren det er havnet i.

Oslos signalbygg er byens stolthet – ubesluttsomhet rundt flere av våre historiske bygg er vår skam. Forfallet lyser mot oss opp og ned Karl Johan. Interiørene har i tillegg mange historiske skatter og bevaringsverdige rom. Her skjer det endringer som viser manglende forståelse for arkitekt Henriks Bulls altomfattende arbeider. Hvem, hvordan og til hvilken kostnad disse arbeidene gjennomføres er uklart.

Det blir løpende foretatt mindre oppgraderinger som f.eks. en nyinnredning av den ærverdige publikumsfoayeen i 2.etg. Her vises liten respekt og forståelse for det antikvariske rommet med originale innredninger tegnet av Henrik Bull.

Politikernes ubesluttsomhet er en hån overfor yngre generasjoner. Med en moderne satellitt i en oppblomstrende bydel – sammen med «Horn-gruppens» foreslåtte utvidelse av dagens Nasjonalteater – er vi mye nærmere teaterets egne mål og ambisjoner. Her trengs innsikt, handlekraft og beslutningsevne. Dette må løftes til våre ansvarlige politikere. Ennå har ikke dette toget gått, men det haster!

Oslo, 20.04.2026 / int. ark. NIL Beate Ellingsen www.beate-ellingsen.no