En hilsen fra Gaza, fra frihetens brennende flamme, til Norges frie befolkning.

I Gaza er døden så mangt: vi blir drept av missiler og snikskyttere, vi sultes i hjel og dør av mangel på grunnleggende nødvendigheter, eller epidemiene som sprer seg i teltleirene.

Gjennom alt dette, i over to år nå, har vi sett den norske befolkningens protester, og vi har hørt regjeringen deres være så tydelige i sin kritikk at det ved flere anledninger har rystet i selve grunnmuren til okkupasjonsmakten.

Deres innsats, og det dere gjør nå her i kveld, fyller våre hjerter og gir oss håp om at frihetens time nærmer seg. Takket være dere blir okkupasjonsmaktens løgner avkledt; den er ikke en «demokratiets og rettferdighetens oase» men en stat preget av terror, rasisme og systematiske drap på vårt folk.

Den berømte abbaside-poeten Ibn Nubata al-Sa'di skrev en gang:

«Den som ikke dør for sverdet, dør av noe annet; årsakene er mange, men døden er én.»

Men det vi har erfart i Gaza er at døden ikke er én, men mange, og hver type bringer sin helt særegne pine.

Vi har ikke bare mistet de 60 199 martyrene som er hedret på minneteppene:

Hver martyr har en mor eller far, en sønn eller datter som overlevde og nå er etterlatt til seg selv. De er mange, og de er også på et vis martyrer. Jeg ser dem hver dag i Gazas ødelagte gater; med sluknete blikk beveger kroppene deres seg sjelløst omkring. De er som levende døde. Mens andre ligger fremdeles nede i de utallige ruinhaugene og har ikke fått plass i helsedepartementets offisielle dødsstatistikk.

Alle disse menneskene er utenfor tallene, men ikke utenfor sannheten.

 I begynnelsen av krigen sa en norsk venninne til meg at hun ikke får hvile før krigen mot Gaza er over. I over to år har hun stadig gjentatt «Jeg er ikke fri så lenge du ikke er fri.»

Minneteppet dere laget i teatrets foaje i forkant av denne konserten, med omsorgsfull anerkjennelse av martyrene, har nådd Gaza.

Vi ser nå frem til dagen da vi i fellesskap lager et nytt teppe med navnene til alle oss overlevende, og at det blir en frihetens bro over til en livskraftig fremtid.

 Glem aldri at dere er frie mennesker og kan utgjøre en forskjell, ikke bare for oss i Gaza, men for selve meningen med menneskeheten og verdien av vår kollektive eksistens.

Ali Abu Yassin, Gaza by, 5. februar 2026

Oversatt av Vibeke Harper