Tysk barnebokklassiker møter legendarisk teaterbande

Showcase Beat Le Mot ble grunnlagt i 1997. Medlemmene kommer fra Institutt for anvendt

DER RÄUBER HOTZENPLOTZ

Basert på et eventyr av Otfried Preussler

Av og med Showcase Beat Le Mot

Musikk: Miguel Ayala

Konseptmagi: Manuel Muerte

Simultanoversetter: Tone Avenstroup

Black Box teater, 11.februar 2023

teatervitenskap i Giessen, og de representerer så absolutt det postdramatiske teatret. De fire mannlige medlemmene i performancekollektivet er både aktører, kunstneriske ledere og regissører.

Gjensyn

Sist Showcase Beat Le Mot var i Norge var i 2011. Da viste de forestillinga 1534 som bygde på historien om en folkelig revolusjon i Münster i året 1534. En gruppe mennesker som sto i opposisjon til paven anså seg som utvalgte. De kalte seg anabaptistene og ville skape det Nye Jerusalem. Opprøret ble slått brutalt ned, de opposisjonelle ble henrettet. Forestillinga til Showcase Beat Le Mot var verken brutal eller morbid, den var leken og en smule ironisk. Den var i tillegg nydelig teatral og svært velkomponert. Var den også desillusjonistisk på vegne av revolusjoner? Vel, siden 2011 har ironigenerasjonen gått på en smell og vi har hatt flere revolusjoner – blant andre Black Lives Matter og MeToo.

Folk og røvere

Showcase Beat Le Mot lagde barneteaterforestillinga Der Räuber Hotzenplotz i 2007 og har tatt den opp igjen nå. Midt på scenen står en slags bygning. Den er, blant annet, hus, slott og en garasjeaktig hule som er hjemmet til røveren Hotzenplotz. Foran til høyre står tre nokså små skjermer. Her kommenteres forestillinga på et vis underveis. Vi får også innimellom noen tekstsnutter fra stykket oversatt til norsk her. Aktørene kommer inn ikledd kasser med speil på fronten. De beveger seg foran publikum slik at vi ser oss selv. Showcase Beat Le Mot er ihuga brechtianske. Dette er et grep som understreker at nå er vi i roller: Se på dere selv! Dere har rollen som publikum nå. Et annet brechtiansk verfremdungs-grep er kostymene. De er ikledd tettsittende trikoter. Her er det ikke snev av realistiske kostymer. For å understreke dette ytterligere går de rundt med noen store kasser på seg. Framsiden av kassen er dekorert med objekter som symboliserer karakteren. Bestemor har kaffekopper og sukkerbiter på seg. Røveren har sine sju kniver. De to smarte barna som lurer de voksne – Seppel og Karsperl – har luer i forskjellige farger. Trollmannen har kappe og høy hatt. Plot: Røveren Hotzenplotz vil ha Bestemors syngende kaffekvern. Han stjeler den. Barna Seppel og Karsperl vil lure røveren, men blir tatt til fange. En av dem må være tjener hos røveren, den andre blir solgt til en stor trollmann for en sekk snuff. Barna lurer de voksne og får levert kaffekverna til bestemor og får røveren i fengsel.

God kommunikasjon

Medlemmene i Showcase Beat Le Mot vil nok helst bli kalt aktører og ikke skuespillere. Jeg vil likevel helst kalle dem skuespillere for nettopp å understreke at en skuespiller er mye mer enn en som spiller klassisk teater. Medlemmene i Showcase Beat Le Mot har et presist kroppsspråk, de leser rommet de er en del av, de jobber med scenerelevant stemmebruk – altså vanlig skuespillerarbeid. I tillegg har de en leken tilnærming til det teatrale. Ja, og så kan de synge – og trylle skikkelig bra! De kommuniserer direkte med barna, noe som fungerer veldig godt. Forestillinga er på tysk, med litt engelske innslag. På siden av scenen sitter norske Tone Avenstroup og simultanoversetter noe, og forklarer en del av det som skjer, på norsk. Det fungerer godt. I publikum på denne forestillinga var det en del tyske barn. De virket veldig trygge og tillitsfulle når de svarte på henvendelsene fra skuespillerne på scenen. Showcase Beat Le Mot scorer høyt på det viktigste elementet i barneteater: Du må ta publikummet ditt på det høyeste alvor.

Hvem er denne røveren?

Der Räuber Hotzenplotz av Otfried Preussler er kjent og kjær i Tyskland. Den første boka om røveren kom i 1962. Den ble oversatt til norsk i 1979 og fikk tittelen Hvem har sett Pannebrask? Men den ble ikke like populær som i Tyskland. Den lille heksa av Preussler derimot, ble nokså kjent her. Den ble illustrert av Hans Normann Dahl og utgitt av Bokklubbens Barn i 1973. Felles for disse bøkene er at det er barna som redder dagen og står opp mot voksne myndighetspersoner. Bøkene framhever barnets rett til selvhevdelse og autonomi. Showcase Beat Le Mot mente selv under ettersnakken på Black Box teater at statusen til Der Räuber Hotzenplotz i Tyskland kunne sammenlignes med statusen bøkene av Astrid Lindgren har hos oss. Dette er en del av barndommen til mange voksne tyskere. En slik del av barndommen som en gjerne vil bringe videre til nye generasjoner. I 1966 ble den første boka om røveren oppført som dukketeater av det kjente figurteatret Augsburger Puppenkiste. Forestillinga ble vist på tv, og ble derfor en viktig del av mange tyskeres barndom. Hørespill og flere filmer er laget over Der Räuber Hotzenplotz.

Nostalgi

Både Showcase Beat Le Mot og andre tyskere jeg har snakket med i forbindelse med denne forestillinga, virker å ha et nostalgisk og kjærlig forhold til Der Räuber Hotzenplotz. På kassen som er kostymet til politimannen i stykket er det pålimt gamle kassetter med historien og en dvd med filmen – objekter som framkaller en søt nostalgi. Barna i salen har nok ikke noe forhold til disse objektene, men det har foreldregenerasjonen. Og hvem vet hva en kaffekvern er? En gammel kritiker vet det. Synet av den er nok til at jeg nesten kjenner den herlige duften av nykvernet kaffe og ser min egen kjære, og for lengst avdøde, bestemor male morgenkaffen med en lignende kvern. Og skrelling av en haug med poteter? Og hangen til bruk av snuff – tobakk som sniffes gjennom nesa? Dette er gamle greier, men for leserne av den gamle barneboka Der Räuber Hotzenplotz er det nok kjent. Showcase Beat Le Mot vil sikkert frabe seg å bli kalt didaktiske, men på et vis er de det likevel. En av tekstene som kommer opp på skjermen på scenen mot slutten av forestillinga oppfordrer barna til å lese bøker! Finfint! «Les, lær og bli smarte» – står det. Oppbyggelig og flott. Jo, performancekollektivet Showcase Beat Le Mot er gode på barneteater, men vi vil gjerne også ha dem tilbake med nyere verk. De har nettopp hatt premiere på 1000 things falling på HAU Hebbel am Ufer i Berlin – kanskje den kunne være noe for Black Box teater?

(Publisert 12.02.2023)