Når Lucida slukner

Verdensteatret er årets festivalkunstner på Dikemarkfestivalen[i]. Kompaniet har fått boltre seg i hele første etasje av administrasjonsbygget ved det tidligere psykiatriske sykehuset på Dikemark. Lokalene egner seg svært godt for denne typen immersive kunstopplevelser. De historiske rommene gir resonans til materialet, samtidig som de yter det motstand.

Når vi trer inn i installasjonen, føres vi umiddelbart inn i et språk- og tidløst drømmelandskap. Verden utenfor forsvinner, og vi får anledning til bare å være til stede og la verket virke på oss. Det er en sjelden kvalitet.

Det er som om installasjonen har sitt eget indre liv, en drømmende bevissthet. En viktig årsak til dette er Verdensteatrets særegne evne til å gi objekter liv og tilsynelatende bevissthet, noe kompaniet har utviklet gjennom en lang rekke produksjoner. Besjelingen er abstrakt og finurlig, men samtidig dypt følsom overfor materialenes egenart, en følsomhet som har preget Verdensteatrets kunstnerskap gjennom mange år.

De ulike rommene fremstår som drømmesekvenser uten noen åpenbar sammenheng, slik drømmer ofte gjør. Tilskueren må selv skape forbindelser og meningsrom. Nettopp denne friheten til å fylle verket med egne erfaringer og fortolkninger skaper en særlig spenning. Jeg har min egen historie om hva de ulike rommene betyr, hver for seg og som helhet. Den skal ikke fortelles her. Men verket synes å bevege seg mot noe mørkere. Det siste rommet skiller seg ut, både i materialbruk og i sitt audiovisuelle uttrykk. Der endrer stemningen seg, der møter vi stein, mørke og fravær av lys.

.

Materialer

Verdensteatret er kjent for å gjenbruke materialer fra tidligere produksjoner, og det gjør de her også. Materialuniverset består av både gammelt og nytt, funnet og konstruert, organisk og uorganisk. Skjell, leire, stein og fjær møter metall, plast og glass. Samspillet mellom det urgamle og det moderne trekker tiden i flere retninger samtidig og skaper et uttrykk som oppleves tidløst. Man kan bli både nostalgisk og nysgjerrig på én gang.

.

Lucida

Lucida kan bety både den sterkest lysende stjernen i et stjernebilde og camera lucida – et optisk hjelpemiddel som projiserte motiver på en flate for avtegning. Begge betydningene virker relevante i møte med dette verket.

Projeksjoner har lenge vært en viktig del av Verdensteatrets særpreg. I Lucida brukes denne teknikken i flere rom. De fungerer ikke bare som bilder, men som slør mellom betrakteren og objektene. De skaper en følelse av avstand, som om det vi ser eksisterer i en annen virkelighet. Som drømmer glir bildene unna idet vi forsøker å gripe dem. De forsvinner, vender tilbake og unnslipper kontroll.

.

Et avsluttet kapittel

Verdensteatret ble etablert av Lisbeth Bodd i 1986 og drevet av henne og partneren Asle Nilsen frem til hennes død i 2014. Etter dette har Nilsen videreført kompaniet sammen med resten av gruppen.

Gjennom førti år har Verdensteatret samarbeidet med mer enn 120 kunstnere og skapt et kunstnerskap som har satt dype spor i norsk og internasjonal scenekunst. Kompaniet har mottatt en rekke priser, og i 2026 ble Konsert for Grønland (2004) løftet frem av Norsk Shakespearetidsskrift som ett av de 25 viktigste teaterverkene i Norge i dette århundret.

I august annonserte kompaniet at virksomheten avsluttes ved årsskiftet. Med det slukner en av de skarpeste stjernene på den norske scenekunsthimmelen. Verdensteatret vil stå igjen som et av de mest innflytelsesrike kompaniene i norsk teaterhistorie fra 1990- og 2000-tallet.

Når Lucida slukkes, står en betydelig kulturarv tilbake. En arv som vil fortsette å kaste lys lenge etter at kompaniet har forlatt scenen.

Fotnoter:

[i] Dikemarkfestivalen er en flerkunstfestival som arrangeres på tidligere Dikemark sykehus. Festivalen drives av NIE og ble startet som et Landart-prosjekt på Dikemark i 2023, hvor NIE også viste en av sine forestillinger. I 2024 var det 6 kunstnere som skapte Landart på Dikemark, i tillegg var det gjestespill med blant annet Landing og søstrene Solberg. I 2025 mottok festivalen 3-årig støtte fra Akershus Fylkeskommune og dette ble første fullverdige festival. I 2025 var det scenograf og kostymedesigner Katja Ebbel som var festivalkunstner, hun viste installasjonen The Wasteland i de samme lokalene som Lucida vises.