Kjære Liv

Ingen gjør det
Finere
Råere
Sannere
Mer forførende

Du har sagt at du lar teksten skylle gjennom din personlighet. Som strålene i en sil, kommer teksten gjennom ditt temperament. Du har gjort Jan Troell og Ingmar Bergman udødelige, men det er ditt ansikt vi husker Liv, dine følelser. Dine hviskninger og rop, din glede og din latter, huden som rødmer, ansiktet som forstår seg selv mens kamera går. Skuespill gjøres ikke finere noe sted i verden på film. Du lar oss være med når det skjer i deg. Og vi ser deg oppleve foran kamera, alt, som om det var første gang. Mer enn 50 filmer, to Oscar-nominasjoner, vinner av Golden Globe, Skandinavias mest omtalte kvinne, Hollywood-stjerne, og en skinnende stjerne på den norske filmhimmelen, hele Norges – Liv Ullmann.

Men du er også filmkunstner bak kamera, skrevet fire og regissert sju filmer. Og når du regisserer andre så ser vi det igjen. Denne nærheten til vår felles menneskelige erfaring, kommer gjennom ditt temperament også i Pernilla August, Lena Endre og Jessica Chastain. Noen regissører har et større spenn enn andre, nasjonal-eposet Kristin Lavransdatter ble sett av 680 000 publikummere på kino i Norge, Troløs var Gullpalme-favoritt. For meg er Enskilda Samtal det fineste regiarbeidet som er gjort av noen, det er filmen jeg alltid kommer tilbake til. Fineste fordi det spilles sant. Avmaktens avgrunn og løgnens dødelige dynamikk. Hva skjer om vi svikter kjærligheten? Hva skjer om vi svikter oss selv?

Nød er å ikke ha valg har du sagt, jeg kommer til å huske det, alltid. Fordi det også er sant. Menneskelivet er sårbart, ubeskyttet. Men det er også sterkt, vakkert og vilt – som deg. Jeg kan se deg på lerretet og tenke, der er jeg. Du er tilstede i ditt og mitt liv samtidig. Og det vi erfarer sammen, du der oppe på lerretet og jeg her i salen, gjør at jeg tenker nytt om livet mitt. Du har sett meg, jeg er avslørt, du vet hvem jeg er. Og i dette møtet kjenner jeg at livet mitt går fra umulig til mulig! Når kunst er på sitt beste finner man lindring og håp, og får tak i egne livskrefter igjen. Og sånn skylder vi deg selvet livet, Liv.

Du har speilet våre liv. Og det vil for alltid finnes i meg. Det er et sted å gå til i seg selv. Når det glipper. Er du der. Ditt ansikt. Alle dine ansikt. I meg. Lagt inn der, ømt.

Selve livskraften. Det er deg, det, Liv.