«Kill Devil», regi: Petter Width Kristiansen. Kilden teater 2024. Foto: Lars Gunnar Liestøl

«Kill Devil», en figur- og skyggeteaterforestilling om slavehandelen

(Kristiansand): «Kill Devil» er navnet på Kilden teaters nye figurteater-forestilling om den dansk-norske slavehandel og slaveholdet i tilknytning til sukkerrørplantasjene i Dansk Vestindia. Det er også navnet på en dårlig sukkerbasert rom som ble brukt til å holde de slavegjorte under kontroll.

Publisert Sist oppdatert

I den dramatiske fiksjonen befinner vi oss i Dansk Vestindia, dagens amerikanske Virgin Islands,

kill devil

Regi: Petter Width Kristiansen

Scenografi: Kjersti Alm Eriksen

Storyboard og manusutvikling: Pelle Ask

Dramaturg: Deise Faria Nunes

Illustratør: Håvard Steensen

Lysdesign: Vitor Mendes

Historisk rådgiver: Roar Løken

Medvirkende på scenen: Pelle Ask, Laura Christina Brøvig Vallenes, Petter Width Kristiansen og Kjersti Alm Eriksen

Kilden teater, Intimsalen, premiere 18. oktober 2024

med øyene Sankt Thomas, Sankt Croix og Sankt Jan. Det begynte med koloniseringen av Sankt Thomas under Christian 5. i 1671 og hovedstaden ble hetende Charlotte Amalie, oppkalt etter dronningen. Den dansk-norske kongen og borgerskapet i sentrale byer i riket, slik som København, Bergen, Trondheim, Kristiansand og andre sørlandsbyer var sterkt engasjert og sukkerraffinerier ble grunnlagt ettersom det var en stor etterspørsel etter sukker i det nye oppadstigende borgerskapet.

Det gjaldt å være med på det nye sukkereventyret og å tjene penger på den såkalte trekanthandelen, med skip som fraktet slaver fra Gullkysten i Vest-Afrika til Vestindia og sukker og andre produkter tilbake til havnebyene i nord. Denne fortjenesten la det finansielle grunnlaget for senere industriell utvikling både i Danmark og Norge, en betydning som er mer av en hemmelighet enn at det foregikk en handel med mennesker. Det har vært kjent siden Thorkild Hansen utga boken Slavenes kyst (utgitt på norsk i 1997), men kunnskapen om slavehandelen på Afrika var det ikke mange som brydde seg mye om i disse årene. I den senere tid har imidlertid den dansk-norske slavehandelen og Norges rolle fått mer oppmerksomhet. Ved unionsoppløsningen i 1814 tok den slutt for Norges vedkommende, selv om nordmenn senere i andre sammenhenger engasjerte seg i kolonialismen. Dette komplekset, og da særlig tiden før 1814, har vært et kontroversielt diskusjonstema i flere artikler, medieoppslag og utgitte bøker.

Et stridsspørsmål

Stridsspørsmålet er om Norge hadde noen skyld i dette og om nordmenn burde skamme seg for denne deltagelsen, siden Norge ikke var en selvstendig stat i denne perioden, men et lydrike under Danmark.

Foto: Lars Gunnar Liestøl

Like fullt, og uten at det betyr at nordmenn i dag burde skamme seg, er det ikke til å komme bort fra at norske handelsborgere så vel som sjøfolk var sentrale i slavehandelen. Norske embetsmenn bestyrte periodevist disse koloniene. Norge var en sentral del av den danske helstaten og norske handelsskip spilte en betydelig rolle. Erik Bredal fra Brønnøysund i Nordland var en av embetsmennene som særlig trekkes frem, ikke minst fordi han i 1716 koloniserte naboøyen til Sankt Thomas, Sankt Jan.

En annen embetsmann som nevnes spesielt i forestillingen er Philip Gardelin, som døde i 1740. Han innførte et strafferegime for slaver som gjorde opprør mot det danske styret, og det med en brutalitet som ble kjent i hele regionen.

Historien fortelles som skyggeteater

Denne historien, eller kanskje heller disse historiene, fortelles i alle sine brutale detaljer som figurteater og skyggeteater, og med innslag av performance lecture i betydningen av at regissøren selv, Petter Width Kristiansen, bryter ut av fiksjonen og forteller direkte til publikum, samtidig som han viser bilder. Også i begynnelsen av forestillingen leses det høyt fra brev og andre dokumenter fra datiden, samtidig som scener virkeliggjøres gjennom bruk av skyggeteater i tillegg til de dokumentariske projeksjonene. Det siteres fra teologen og naturhistorikeren Erik Pontoppidan i Bergen og andre som ga kommentarer i samtiden. Opplesningen veksler pussig nok mellom dansk skrivemåte og norsk tale på den ene siden og bruk av nynorsk på den andre. Det kan være at man derigjennom vil markere den norske nasjonalromantikken som en del av denne fortellingen, noe som også enkelte bilder antyder.

Skyggeteater er utskårne figurer og modeller som projiseres bakfra på en utspent lerretsduk innenfor en prosceniumsramme. Denne form for prosceniumsramme har røtter i barokkens illusjonistiske sceneoppstillinger som ble videreført i markedsteatrets lille format. Plattformscener med enkle illusjonsmaskiner ble også brukt av italienske omreisende kompanier som fremførte pantomimer – også kalt harlekinader. De ble gjerne spilt på markeder i store deler av Europa. Teatersjef Valborg Frøysnes gir oss i programmet opplysningen om at prosceniumet brukt i denne forestillingen er tegnet etter den norske paviljongen på verdensutstillingen i Paris i 1889.

Leken med illusjon

Foto: Lars Gunnar Liestøl

Illusjonen spiller en vesentlig rolle i denne forestillingen, og scenografen Kjersti Alm Eriksen bygger videre på skyggespilltradisjonen ved å koble den opp mot bruken av såkalte «ombres chinoises», kinesiske skygger som ble populære i kunstnerkabaretene fra slutten av 1800-tallet. De var inspirert av øst- og syd-asiatiske skyggespill med figurer som belyst bakfra ble projisert. Det kunstneriske teamet tar også i bruk den barokke teknikken med sidevinger. Det mest spektakulære bildet eller tablået i denne forestillingen, er det som illuderer det frådende havet. For det var jo på havet med slaveskipene at transporten av slaver og varer fant sted, og havet kunne være brutalt det også, ikke bare menneskene. Det bildet som vises ligner også på en grotte, med en kanal innover hvorfra røyk fra en røykmaskin siver gjennom og utover publikum. Sidevingene griper inn i hverandre og skaper en rotasjonseffekt som forsterker det visuelle og taktile inntrykket av en roterende trakt. Når dette bildet kulminerer, begynner aktørene å rive ned kulissene i en slags avsløringsprosess. De tekniske detaljene og figurteateraktørene blir stående i blikkfeltet, og publikum ser hvordan de arbeider med å sette opp et nytt scenebilde.

Havets forbannelse

Det nye scenebildet er en mesterlig visning av seil på en fullrigger som vinden griper fatt i og flerrer opp. Naturens krefter er som sagt sterkt til stede, og gjenskaper tilsynelatende teknikken til det barokke kulisseteateret med vindmaskiner og tordenbrak. Eller riktigere sagt: De løser og forsterker de gamle teknikkene gjennom en fabelaktig lys- og lyddesign som jeg antar er elektronisk styrt. I denne siste scenen på havet er det forestillingen når sitt høydepunkt eller katarsis om man vil. I beste mening uttrykkes det at naturen er lumsk og farlig, samtidig som den er en straffende instans. Muligheten til å overleve et slikt forlis var ikke mange, og sjøfolkene går selv til grunne og blir selv slått ned av de drepende kreftene. Slavene var uansett dømt til et liv i ufrihet og ville ikke bli spart under noen omstendigheter.

Noe uferdig på premieren

Det er en spennende idé å fortelle historien om dansk-norsk slavehandel og slaveholdet ved hjelp av skyggeteatret og figurteatrets virkemidler. Forestillingen har en opplysningsmessig og samtidig høy teknisk ambisjon, men noen ganger kan det virke som om det er skyggeteatret som er forestillingens egentlige tema; altså det å vise hvor langt man kan komme med skyggeteater i forhold til historien som fortelles. Premierer er ofte preget av noe uferdig, med detaljer i spill og scenografi som ennå ikke har falt helt på plass. Slik var det i denne forestillingen, men jeg tror nok at den tar seg inn etter hvert slik at ambisjonen om opplysning og det å vise de tekniske detaljene går opp i en enhet. Kanskje jeg burde komme tilbake for å se den én gang til, og se at det er en forestilling som kan sette seg og bli hel. Det er først da den vil bli helt seg selv og gjøre maksimalt inntrykk både emosjonelt og politisk, uten at det tekniske kan synes som et mål i seg selv.

Publisert 21.10.2024

Powered by Labrador CMS