Duetter som dialog

Koreograf Mats Ek er initiativtaker til prosjektet og på Operaens hjemmeside fremhever han betydningen av kommunikasjon mellom mennesker gjennom kroppsspråk, bevegelse og dans. I en tid hvor så mye av menneskers kommunikasjon skjer digitalt ønsker han å fremheve viktigheten av levende møter mellom sal og scene, hvor publikum og utøvende kunstnere møtes nært og direkte. Og nært og direkte blir det allerede fra første stund.

Impromptus

Koreografi: Sasha Waltz

Musikk: Franz Schubert

Kostymedesigner: Christine Birkle

Lysdesign: Martin Hauk

Medvirkende: Claudia de Serpa Soares, Gyung Moo Kim | dansere fra Sasha Waltz & Guests

Første duett er et utdrag fra forestillingen Impromptus av Sasha Waltz. På en lysende hvit firkant kommer en kvinne trippende på tærne, stiv i blikket, urolig, men kontrollert, som en søvngjenger eller en som er i sjokk? Er deres armer, ben og klær skitne eller blodige, eller er det bare skyggespill fra lyset? Sterkt er det uansett. Rett bak henne kommer en hjelpende hånd. Hun faller, han fanger henne, de lener, vrenger, vugger og vrir seg sammen, manipulerer kroppene til hverandre i et fascinerende samspill. Bevegelseskvaliteten er organisk, de flyter rundt hverandre til vakre pianotoner av Schubert. Det ser så naturlig og lett ut der de «snakker» med hverandre gjennom bevegelsene, men de bruker stor kraft og flyten i bevegelsene er ikke fri, men bundet, slik at hver bevegelse er tydelig og har en klar retning. Denne bruken av kraft gir dansen et særegent uttrykk og vitner om meget dyktige utøvere.

Koreograferte sceneteknikere.

Dialogues er en sceneteknisk nedstrippet turneproduksjon med svært enkle kostymer, lite scenografi og ingen overdreven bruk av rekvisitter. De seks duettene danses på rekke etter hverandre med tidvis små sceneskift imellom. Disse foregår for åpen scene på strukturert vis som en koreografi. Dialogen mellom publikum og scene forsterkes av at alle får bli med inn bak sceneteppet og oppleve de praktiske forberedelsene til neste dans. Publikum responderer med humring i det scenearbeiderne disiplinert løfter og fjerner seks ruller dansematter koordinert på rekke. Så forandrer lydbildet seg fra Schuberts pianotoner til elektronisk knitring.

To for en

Islands

Koreograf: Emma Portner

Musikk: Forest Swords

Kostymedesigner: Martin Dauchez

Lysdesign: Paul Vidar Sævarang

Medvirkende: Whitney Jensen, Samantha Lynch | dansere fra Nasjonalballetten

En gråkledd skikkelse viser seg etter hvert å være to. Som en gigantisk edderkopp beveger Samantha Lynch og Whitney Jensen seg symmetrisk, sirkulært og uforutsigbart i Emma Portners Islands. Duetten er skapt spesielt for disse to danserne og var del av Nasjonalballettens «Mesteraftenx12», som ble stoppet da landet måtte koronastenge i 2020. Også her manipulerer danserne hverandres kropper og smelter sammen der de flytter, dytter og «bytter» kroppsdeler, helt til de nesten umerkelig smyger seg ut av den ene buksen de begge har hatt på seg og som har holdt dem sammen. Danserne utfører denne kompliserte duetten med en presisjon og hengivenhet til bevegelsesspråket som er enestående. Da er det synd at magien og symbiosen som skapes mellom danserne og meg som publikum brytes så voldsomt når musikken plutselig skifter til en slags poplåt med en overtydelig tekst som sier noe som: «I’m on the outside, your´re on the in».

Leken lidenskap

Juliet&Romeo

Koreografi: Mats Ek

Musikk: Pjotr Tsjajkovskij

Kostymedesigner: Magdalena Forsberg

Medvirkende: Mariko Kida, danser og Johnny McMillan, dansere fra Staatsballett Berlin

Til Tsjajkovskijs musikk i Shakespeares drama entrer en grågrønnkledd Romeo scenen, fra salen, på let etter sin Juliet. Mesteren Mats Eks koreografi er uttrykksfull og rik på nyanser. Soloen Johnny MacMillan danser før Juliet gjør sin entré er helt enestående utført. Han smyger, hopper, strekker og ruller med en helt usedvanlig energi og kontroll. De vakre lange linjene og forlengelsen han hele tiden skaper, brytes lydløst og brått der han faller, ruller, hopper og snurrer uten snev av anstrengelse. Dansen og musikken følger hverandre så detaljert at jeg blir overrasket, en liten rykning i nakken eller et rist av et håndledd skjer så presist og naturlig i musikken at jeg får en klar opplevelse av å «se musikken».

Vendingene, hoppene, løftene og leken fyller hele rommet og danserne Johnny MacMillan og Mariko Kida fra Staatsballett Berlin behersker begge Mats Eks bevegelsesspråk til det ypperste.

Å bygge et hjem?

En tilsynelatende helt hjelpeløs mann støttes, løftes, plasseres og dras inn i en uendelighet av posisjoner før han endelig er stående, i stand til å både holde og bevege seg selv. Koreografien flyter tidvis organisk, men stoppes av hakkete brudd hvor han kollapser og alt må starte forfra igjen. Duetten dreier seg rundt opplevelsen av å støtte, manipulere og bevege hverandre der danserne gradvis går over til å veksle mellom hvem som leder og blir ledet. Crystal Pite beskriver i et intervju med The Guardian hvordan hun gjennom hele den kreative prosessen er bevist på hvordan publikum vil oppleve stykkene hun lager, og hun insisterer på å skape «gjenkjennelige» situasjoner eller bilder som gjør at publikum engasjeres. Så også i ANIMATION, hvor alle som har strevet hardt, mottatt hjelp, hjulpet andre eller generelt bare mistet taket på en situasjon, vil kunne kjenne at ANIMATION snakker til dem. Det er særlig Pites evne til å kommunisere sterke, følelsesladde tema som vold, sorg og frykt gjennom et poetisk bevegelsesspråk som gjør henne til en internasjonal stjernekoreograf og publikumsfavoritt. På samme måte som i Portners Island får musikken her også plutselig en tekst som snakker om å bygge et hjem og føle seg hjemme og effekten er den samme for meg: det legger seg som smør på flesk og friheten min til å tolke blir borte og dialogen mellom meg og det som skjer på scenen forstyrres.

ANIMATION

Koreografi: Crystal Pite

Musikk: The Cinematic Orchestra - org. partitur Owen Belton

Kostymedesigner: Nancy Bryant

Lysedesign: Eric Chad

Medvirkende: Gregory Lau, Renée Sigouin | dansere fra Kidd Pivot Company

Sang / stemme benytter også Jiri Kylian i 14´20, men her manipuleres og vrenges den tyske og franske snakkingen slik at publikum ikke begriper helt hva som blir sagt og dermed får stemmene mer abstrakt betydning.

Kylian også med «egne» dansere

De tre koreografene Waltz, Pite og Naharin jobber parallelt med eksterne bestillingsverk og som ledere av egne dansekompanier: Sasha Waltz & Guests, Kidd Pivot og Batsheva. Netherlands Dance Theatre var i flere tiår Kylians «eget» kompani, men med den nære relasjonen og det store Kylianrepertoaret Nasjonalballetten besitter er det helt innafor å kalle NNBs dansere for Jiri Kylians «egne dansere». Kylians duett 14´20 er et utdrag fra forestillingen 27´52 for fem dansere skapt for NDT i 2002. Tittelen henviser til tiden det tar å danse duetten og erkjennelsen av tid som går og endring som ustanselig foregår er tema som utforskes. Samantha Lynch og Whitney Jensen alternerer i denne duetten og jeg så begge rollebesetningene og må bare konkludere med at de begge er aldeles briljante fortolkere av Kylians bevegelsesspråk. Dansen er leken, dynamisk og presis, men duetten oppleves som litt «flat» i strukturen, jeg blir ikke med på noen reise eller dramaturgisk utvikling, men nyter godt fremført dans i stilsikker innpakking, selv om avkledningen av kvinnen i rødt fremstår som formålsløs.

Befriende gjensyn med «Project 5»

Bastheva Dance Company avslutter kvelden med åpningsduetten fra Ohad Naharins «samleballet»: Project 5 fra 2008. Naharin lagde den gang en timelang forestilling for fem unge kvinnelige dansere i Batsheva, hvor han satte sammen utdrag fra tidligere koreografier til en helhetlig forestilling. Åpningen er duetten B/olero koreografert til en manipulert versjon av Maurice Ravels berømte musikkstykke «Bolero». Project 5 ble en internasjonal suksess og hele forestillingen ble også vist da Batsheva var i Norge, på Dansens Hus i Oslo i 2010. To selvsikre, stilsikre og besluttsomme kvinner entrer scenen som supermodeller, vandrer overbevisende ned catwalken og inviterer oss med i en suggererende, morsom, presis og leken dans for to. Det er presist, elegant og kraftfullt. Hver eneste lille håndbevegelse er møysommelig innstudert, seriøs og presis, allikevel fremstår dansen og dialogen som tilforlatelig og morsom.

14’20’’

Koreografi/scenografi: Jiří Kylián

Musikk: Dirk Haubrich

Kostymer: Joke Visser

Lysdesign: Kees Tjebbes

Medvirkende: Samantha Lynch/Whitney Jensen, Douwe Dekkers/Lucas Lima | dansere fra Nasjonalballetten

Dialogues er et samarbeid mellom Nasjonalballetten og Productions Internationales Albert Sarfati. Prosjektet er også en del av Nasjonalballettens koreografisatsning som har som formål å sikre koreografer like muligheter uavhengig av kjønn. Ambisjonen om å løfte verk skapt for NNB til de største internasjonale scenene blir i denne produksjonen innfridd fordi Emma Portners nye Island blir løftet opp og med i dette som operaen selv beskriver som «verdens mest celebre selskap av koreografer», men at denne turneen er å satse på kvinnelige koreografer kan vel diskuteres. Ingen av de tre anerkjente, kvinnelige stjernekoreografene trenger vel å bli løftet opp i det celebre selskapet til sine mannlige kollegaer? De står fullstendig og absolutt på egne ben.

Dialog blir vanskelig når avstanden er for stor

På denne turneen vises Dialogues på store scener for et publikum på over 1400 pr. forestilling, bortsett fra i Stockholm på Dansens Hus, hvor rundt 700 mennesker fikk oppleve forestillingen litt tettere på. I en ideell verden hvor vi hadde hatt midler til å ha de åtte gjestende danserne og deres team på hotell med diett i ukevis kunne forestillingen med fordel blitt vist på en mindre scene slik at alle i salen fikk oppleve dialogen tettere på. Dette er en interessant dialog, med fabelaktige dansere i noe av det ypperste som finnes av vestlig teaterdans koreografiske univers, men det blir for langt fra scenekant til tredje balkong hvis du virkelig skal få med deg de viktige detaljene og intensiteten i kommunikasjonen.

Kilder:

B/OLERO

Koreografi: Ohad Naharin

Musikk: Maurice Ravel, Isao Tomita

Kostymer: Alla Eizenberg

Medvirkende: Maayan Shienfeld, Rani Lebzelter

https://www.danceinisrael.com/2010/01/batsheva-dance-company-ohad-naharins-project-5/

https://www.dansenshus.com/forestillinger/project-5

https://www.theguardian.com/stage/2016/may/12/crystal-pite-girls-ballet-choreographer-prized-mavericks

https://operaen.no/forestillinger/dialogues-ballett/

(Publisert 29.11.21)