Catchy om dans og språk

Forestillingen In Other Words av Ingrid Berger Myhre åpner sesongen på Black Box teater denne våren, etter å ha blitt utsatt i to omganger på grunn av en viss pandemi.

in other words

Koreografi: Ingrid Berger Myhre

Utøvere: Pablo Esbert Lilienfeld, Chloe Chignell, Thomas Bîrzan, Ingrid Berger Myhre

Lyddesign: Lasse Passage

Lysdesign: Dominique Pollet

Scenografi: Edwin Kolpa

Dramaturgisk rådgiver: Bojana Cvejic

Black Box teater, 27. januar 2022

Selv om det er (både psykisk og økonomisk) utfordrende å få arbeidet sitt utsatt gang på gang, kan det også gi mer tid til å reflektere over kunstneriske valg og gå dypere inn i arbeidet enn man rekker i en vanlig seks ukers prosess med etterfølgende premiere. Slik entrer jeg Store Scene med en forventing denne kvelden, der jeg umiddelbart møtes av de fire utøverne Pablo Esbert Lilienfeld, Chloe Chignell, Thomas Bîrzan og Myhre, som hilser vennlig på publikum. De er kledd i løse, komfortable bukser/jeans, i grå, hvit, oransje og rød t-skjorte/singlet/genser og sneakers, noe som gir en opplevelse av hverdagslighet og funksjonalitet som gjør at jeg tenker at her skal det danses! Scenerommet er åpent og uten inndekning, med en hengende, kvadratisk scenografi midt på scenen som ser ut som en krøllete papirlapp som er brettet ut og gir assosiasjoner til noe skisseaktig og uferdig.

Språk som verktøy for dans

Etter at publikum har falt til ro, presenterer utøverne seg og forteller at de har funnet sammen gjennom en felles interesse for å jobbe med språk som et verktøy for dans, noe som tar publikum med inn i deres prosess. Utøverne ser oppmerksomt på hverandre og publikum, og framstår hyggelige, smarte, sjarmerende og naive. En av utøverne begynner plutselig å danse, mens de andre blir stille og følger med. Utøveren beveger seg på en sensitiv, tilfeldig, smooth og nonchalant måte og bevegelsesmaterialet ser improvisert ut. Etter en lengre solo-sekvens, sier en annen utøver «in other words», hvorpå hen utfører en tolkning av akkurat den samme sekvensen, og jeg skjønner at bevegelsesmaterialet må være mer satt. Språk som verktøy for dans er noe jeg forbinder med en metode, eller praksis, for å generere bevegelsesmateriale, og jeg tolket den pedagogiske introduksjonen som en måte å gjøre publikum klar for å se en strukturert improvisasjon utspille seg, noe som gjør meg overrasket over at bevegelsene tydeligvis er koreograferte. Selv om språk har fungert som verktøy i utøvernes prosess med forestillingen, undres jeg over hvorfor dette sies i presentasjonen, når det ikke er selve tolkningen fra ord til bevegelse publikum skal se, men en ferdig utarbeidet koreografi.

Hverdagsfraser

De to neste utøverne utfører deretter hver sin tolkning av den første sekvensen. Så samles alle på en linje, går tvers over rommet, hvorpå en utøver sier «however» og setter i gang en ny bevegelsessekvens i et raskere tempo. En annen utbryter «in other words» igjen, og beveger seg i samme tempo, men med et annet materiale. En tredje sier «in particular» og setter i gang sin dans, og til slutt gjentas alles ulike bevegelsessekvenser, samtidig. Språket som brukes er, med andre ord (!), gjenkjennelige hverdagsfraser som ikke peker mot noe spesielt, men som binder setninger sammen, og i dette tilfelle de ulike dansene. Koreografien er energisk, som om det gjelder å holde seg gående, og uttrykket er lett. Ordspill tas flittig i bruk, som «on the one hand» og «on the other hand», mens utøverne eksemplifiserer ved å stå på den ene og den andre hånda, humor med et visst «oh no you didn’t»-potensial, hvorpå publikum humrer. Ulike danser, aktiviteter eller posisjoner blir også hyppig satt opp imot hverandre ved bruk av frasen «as opposed to», for eksempel styrketrening med ulik vanskelighetsgrad som sit-ups og push-ups, noe som skaper et jovialt, kameratslig spill mellom utøverne. Forestillingen fungerer best i partiene der intervallene mellom ordene og dansen er korte, og der det er ulike intervaller innad blant utøverne, slik at forestillingen blir mer rytmisk og dynamisk. In Other Wordser til tider svært kvikk og catchy.

Meta-kommentering

Plutselig forsvinner alle utøverne bak scenografien, hvilket skaper et momentum, hvorpå de hopper fram igjen som om ingenting har skjedd. Alt har foregått i stillhet fram til nå, og på dette tidspunktet kjenner jeg på en forventning om at det skal komme noe lyd, uten at denne forventningen innfris. Enkelte bevegelsessekvenser gjentas og ord som «moving on», «from the beginning», «later on» og «at the very end» blir sagt og kommenterer slik på tid og komposisjon/struktur. Så sies det «from the top», en velbrukt frase innenfor tradisjonell dansetrening der bevegelsessekvenser til stadighet gjentas. Én utøver ber publikum forestille seg hva en gruppe dansere gjør bakerst på scenen, samt hva en solodanser gjør, noe som kommenterer på hierarkier innad i et tradisjonelt dansekompani eller danseskole. Etter å ha gjentatt presentasjonen de åpnet med, der de utgir seg med andre navn, sier de «this never happened», hvorpå de viser ulike dansestiler som liksom ikke er en del av forestillingen, men som jo blir det når de gjør det. De viser ulike former for patos-fylt dans til musikk, fra inderlig samtidsdans, til synkron jazzdans og et musikal-aktig innslag med sang og fingerknipsing. Her virker det som om det kommenteres på en ekskluderende samtidsdanstradisjon som ikke ønsker ulike dansestiler og sjangre velkommen. I denne delen lurer jeg på hva utøverne vil med å kommentere på interne forhold i dansefeltet, med tanke på at ikke alle i publikum hverken forholder seg til eller er kjent med disse problemstillingene.

Språk som forestilling

I den siste delen av forestillingen introduseres plutselig en ny måte å jobbe med språk på. En av utøverne står bakerst på scenen mens de andre dikter opp måter kroppen hennes vokser ut i rommet på og bølger over publikum, noe som aktiverer publikums forestillingsevne. Og litt senere sitter alle utøverne foran på scenen mens én forteller en historie som vi får lytte til over lengre tid. Disse to situasjonene brakte mer sårbarhet til forestillingen, noe jeg satte pris på og kunne ha ønsket meg at hadde influert større deler av forestillingen.

(Publisert 08.02.2022)