AV MARIA MEDIAAS
Jeg er daglig leder og produsent i selskapet Blixten&co. Vi har produsert MAMMA MIA! i Oslo som snart har spilt i 2 sesonger. Og som spiller sin siste forestilling den 19. desember 2009.
Før jeg kom hit var jeg sjefprodusent ved Nationaltheatret, hvor jeg jobbet fra 2001 til 2007. Min erfaring fra både det private og det offentlige teatret er bakgrunnen for denne artikkelen. Jeg skal forsøke å trekke noen linjer i dette.
Blixten&co er Sveriges ledende selskap innen live underholdning. Selskapet ble startet i 2006. Vi etablerte oss i Oslo i 2007. I tillegg til musikaler produserer vi også blant annet konserter og gjestespill. MAMMA MIA! er vår første musikalproduksjon i Norge, og starten på et planlagt langsiktig samarbeid med Folketeateret i Oslo.
Når vi er ferdige den 19. desember har vi spilt 211 forestillinger for et publikum på over 200 000
Vi har fått strålende kritikker og mye oppmerksomhet
Vi har fått Skuespillerforbundets rose for å være forbilledlig ryddige og skikkelige produsenter
Vi har etablert oss som en sentral og profesjonell aktør i teaterlandskapet i Norge.
Det bør i Norge være god plass til både private og offentlige aktører. Vi i Blixten&co ønsker å være en aktør i grenselandet mellom det private og det offentlige. Vi vil ta det beste fra begge sider og finne en felles plattform.
Vi søker samarbeid med både private og offentlige aktører, og ønsker å skape en ny arena for samarbeid. Vi har gjensidig mye å lære av hverandre, og ved å finne gode samarbeidsprosjekter vil vi skape et enda bedre tilbud til publikum.
Teatermiljøet i Norge preges av mange myter og antagelser og ikke så rent lite gjensidig mistenksomhet og mistro. Det er interessant å få anledning til å se dette fra begge sider. Jeg gjengir noen få her:
1: I det private fokuserer man ikke i samme grad på kvaliteten på scenen:
FEIL. Det er kvaliteten vi lever av! Jeg opplever faktisk at det er enklere å argumentere for å prioritere kvalitet i produksjonen i det private, fordi kvalitet i alle ledd gir et bedre produkt å selge.
2: De statsstøttede teatrene har ingen økonomiske bekymringer og liten økonomisk kontroll.
FEIL. Man har svært stramme budsjetter på institusjonene. Og stort fokus på budsjettarbeid. Ansvaret som følger med bevilgningene er stort og det er mange oppdrag som skal fylles innenfor stramme rammer.
3: Gjensidig myte: De andre jobber mye mindre enn oss:
FEIL. Man jobber hardt i begge leire! Teater er en livsstil, uansett om du jobber på en institusjon eller på et privatdrevet teater!
Vi hadde alle tjent på en mindre fordomsfull holdning til hverandre, og en større gjensidig respekt.
Jeg mener at det bør være formen på de ulike prosjektene som avgjør om de passer best i det private eller i det offentlige teatret. For en musikal som MAMMA MIA! har det vært en stor fordel å jobbe i det private. Vi har ingen andre oppdrag enn dette og har hele tiden kunnet legge til rette optimalt for denne ene produksjonen.
Alle føringene som følger med en first class license gjør også at det er en fordel med en slik organisering. Det er vanskelig for en institusjon, med egen kunstnerisk profil og oppdrag, å følge retningslinjene som følger med en produksjon som MAMMA MIA! Retningslinjer fra en internasjonal storproduksjon som dette kan fort komme i konflikt med oppdraget i det offentlige teatret, med fast ansatt personale, planleggingshorisont osv.
For oss var MAMMA MIA! akkurat dette vi ville ha. Vi kjøpte denne type lisens fordi vi ville skape en West End musikal i Oslo. Dette ble vi garantert gjennom kontrakten med MAMMA MIA! Det har vært svært lærerikt for oss alle og vi er utrolig stolte over resultatet. MAMMA MIA! på Folketeatret er en musikal av internasjonal kvalitet, men med vårt eget preg. Når formen er så sterk, gir det også rom for å gjøre det mer personlig innenfor rammene. Blant annet snakker alle sin egen dialekt på scenen. Vi har bergensk, nord-trøndersk, østfoldsk. Dette skjer svært sjeldent på institusjonene. Der er det en annen tradisjon.
Vi har ingen faste skuespillere i ensemblet. Alle har blitt valgt fordi de passer best til den eksakte rollen. Dette gjelder også alle andre ansatte. Vi har kunnet bygge en helt egen organisasjon, spesialtilpasset denne musikalens behov.
På den andre siden skaper denne fleksibilteten også en mangel på trygghet og langsiktighet for de ansatte. Og vi står hele tiden i fare for å miste folk vi gjerne vil beholde til neste produksjon.
Vi i Blixten&co har et langsiktig samarbeid med Folketeatret. Vi skal produsere alle de store musikalene på teatret de kommende årene. Dette er et forpliktende samarbeid for begge parter, og vi har sammen ansvar for å skape kontinuitet i tilbudet og i å skape en profil på teatret. Vi er to separate organisasjoner, men med en felles plattform: Vi skal begge skape vår virksomhet rundt store musikalproduksjoner på Norges største musikalteaterscene.
At produksjonsselskap og teatret er to adskilte enheter gir mange fordeler. Vi har forskjellig kompetanse og ulike oppgaver og kan spesialisere oss på og konsentrere oss om det vi er gode på. Det viktige er at vi sammen skaper et godt og kontinuerlig tilbud til publikum og en forutsigbarhet i hva du kan forvente på denne scenen.
Det som er viktig for oss alle er å skape en plattform med like konkurransevilkår for både private og offentlige aktører.
Det må påbegynnes et arbeid, på flere plan, også politisk. Det har lite for seg å legge begrensninger på hva man kan spille på institusjonene. Det er lange tradisjoner for å spille musikaler på de store offentlige teatrene og det er gjennom årene levert mange strålende musikaloppsetninger på offentlige scener. Og hva som er institusjonenes oppdrag er det opp til Kulturministeren å definere.
Situasjonen i dag er imidlertid at konkurransevilkårene er svært ulike. Når både Oslo Nye Teater, Det Norske Teatret og Blixten&co i samme år setter opp store internasjonale musikaler, hhv. Les Miserables, Jesus Christ Superstar og MAMMA MIA! har vi en tøff konkurranse i markedet og helt ulike økonomiske utgangspunkt. Dette resulterer blant annet i at billettene til MAMMA MIA! har en høyere pris enn billettene til de to andre musikalene, selv om vi har lagt oss på det laveste nivået vi kan.
Det kan sammenliknes med to skobutikker, som begge åpner i byens største shoppingsenter, de skal selge sko av samme merke, men med ulik profil. De mener at det er marked for dem begge. Hvis man først har fått kundene til senteret for å kjøpe sko, er det bra med et stort tilbud. Men den dagen de skal åpne finner den ene eieren ut at den andre har gratis husleie, og kan selge samme skomerke 25% billigere. Dette vil alle forstå at ikke vil fungere.
Når den økonomiske situasjonen for oss avgjøres fra produksjon til produksjon blir det også vanskelig å skape kontinuitet i tilbudet. En større økonomisk forutsigbarhet ville ha gitt oss større stabilitet, noe som vil gagne både publikum, teatret, produksjonsselskapet og de ansatte. Og vært med å skape like konkuransevilkår.
Dette finnes det virkemidler for å oppnå. I andre land som f.eks. Danmark, er det et system for subsidiering av de private teatrene. Subsidiering kan skje gjennom direkte bidrag, dekket husleie eller andre tiltak. Gjennom en så stor oppsetning som MAMMA MIA! skapes også næring i byen for øvrig. 200.000 gjester skal bo og spise, og transporteres med både fly, tog og bil. Teater er en næring med stor verdi utover den enkelte oppsetningen.
Vi i Blixten&co ønsker å bidra til å skape langsiktige og gode privatteatertilbud som utfyller det offentlige. Og som ikke konkurrerer ut hverandre. Vi ønsker ikke å føre endeløse diskusjoner om hvem som skal sette opp hva. Dette gagner ingen, og aller minst publikum.
Blixten&co er inne i en spennende periode. Vi har gode produksjoner på gang, og er i dialog med flere interessante partnere om samarbeid på tvers av grensene mellom det private og det offentlige teatret, og også internasjonalt. Vi har stor tro på at vi skal finne en balansegang i dette grenselandet. Og vi jobber bevisst med kvalitet og profesjonalitet. Og med gode samarbeidspartnere. Med ett mål – å by vårt publikum på en stor opplevelse, hver eneste kveld.